– Ordet hat er blitt tømt for innhold.
Det sier Mikael Scott Bjerkeli. Han er daglig leder for Harry Benjamin ressurssenter (HBR), en pasientorganisasjon for personer med kjønnsinkongruens.
Kjønnsinkongruens er opplevelsen av at registrert kjønn ved fødselen ikke stemmer med det kjønnet personen føler seg som.
Bjerkeli mener hat-merkelappen sitter for løst i debatten om behandling av barn og unge med denne tilstanden.
– Det er enkelt å bare plassere noen i en hatkategori. Da slipper man å forholde seg til dem. Jeg tenker det er viktig å få med flere perspektiver. Kanskje vi skal møte dem vi er uenig med? Kanskje vi skal gå i dialog i stedet for å stemple noen som en hatgruppe?
Denne uka inviterer de til konferansen «Kjønnsinkongruens i utvikling», der formålet er å gjøre opp status og snakke om veien videre for behandling av personer med kjønnsinkongruens.
Til konferansen torsdag er det invitert flere internasjonale fagfolk, blant dem barnelege Hilary Cass, som ledet rapporten som endret behandlingspraksisen for kjønnsinkongruens i britisk helsevesen. Fra å ha hatt en liberal praksis har de nå fokus på å dokumentere effekten av behandlingen.
Mikael Scott Bjerkeli ønsker mer forskning velkommen.
– Tilnærmingen vår er at vi må skynde oss varsomt, fordi vi vet veldig lite. Spesielt når det kommer til barn og unge.
Samtidig understreker han at organisasjonen er opptatt av å hente kunnskap fra flere ståsteder. På konferansen i 2022 var Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI) med i en paneldebatt, og Helsestasjonen for kjønn og seksualitet og legen Esben Esther Pirelli Benestad holdt foredrag – to aktører som har tilbudt kjønnsbekreftende behandling til barn og unge.
Rød Ungdom aksjonerer
Bjerkeli er blant dem som tar til orde for en evidensbasert tilnærming til behandling av barn og unge med kjønnsinkongruens. Det er et ståsted mange mener er problematisk, og det har blitt kalt hatefullt.
Før konferansen på torsdag mobiliserer Rød Ungdom til et «transopprør»: «Hilary Cass og hennes hat har ingenting å gjøre i Norge, og i hvert fall ikke på en konferanse som skal diskutere transpersoners livsviktige behandling», står det i arrangementsteksten på Facebook.
Rød Ungdom skriver at flere av deltakerne har forbindelser til Society for Evidence-Based Gender Medicine (SEGM), som de kaller en hatgruppe.
Mikael Scott Bjerkeli nevnes sammen med SEGM fordi han deltok på en konferanse i regi av dem i fjor. Det samme gjør Anne Wæhre, leder av Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) ved Oslo universitetssykehus (OUS).
Også i rapporten «Helsehjelp til mindreårige pasienter med kjønnsinkongruens», som Klassekampen omtalte på fredag, slås det fast at SEGM er en hatgruppe – som OUS og Anne Wæhre har forbindelser til.
Bak rapporten sto blant andre jurist Lene Løvdal, som forrige uke sendte en e-post til Helsedepartementet og helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Der avkrever hun en redegjørelse for hvordan helsemyndighetene vil håndtere Wæhres deltakelse hos SEGM. Hun viser til at rapporten deres påviser avvisning av pasienter på sviktende faglig grunnlag og i strid med likestillings- og diskrimineringsloven.
Wæhre og OUS vil ikke vil kommentere Klassekampens spørsmål knyttet til SEGM. Wæhre skriver på generelt grunnlag at OUS skal gi et trygt og kunnskapsbasert behandlingstilbud til pasientgruppa, og hun presiserer at alle pasienter skal møtes med respekt.
– Opplevde ikke hat
– Hva tenker du om at SEGM defineres som en hatgruppe, Bjerkeli?
– Man kan definere det som hat, eller man kan lytte og vurdere om det kan ha noe for seg. Å bare avfeie alt opplever jeg at kan føre til skade for dem vi ønsker å hjelpe, sier Bjerkeli.
Han bekrefter at han ble invitert på konferansen i regi av SEGM i fjor.
– Jeg opplevde ikke hat, men en nysgjerrig tilnærming til det vi hadde å si, sier han og legger til:
– Selv om SEGM har et restriktivt syn på behandling, så ble det viktige diskusjoner på konferansen.
Rapporten som stempler SEGM som en hatgruppe, er skrevet på oppdrag fra Pasientorganisasjon for kjønnsinkongruens (PKI).
PKI kom til som pasientorganisasjon i 2018 – etter at Harry Benjamin ressurssenter ble etablert som en direkte følge av at behandlingstilbudet for personer med kjønnsinkongruens ved Rikshospitalet sto i fare for å bli nedlagt.
Nå strides de to organisasjonene om et aktuelt spørsmål: Trengs det mer forskning på behandling for kjønnsinkongruens blant mindreårige, eller er dagens behandling å anse som etablert?
PKI mener behandlingen er etablert. De mener at helseforetakenes beslutning om at behandlingen skal gjøres utprøvende, altså inngå i en klinisk studie der behandlingen brukes til forskning, vil innskrenke menneskerettighetene til pasientene det gjelder.
Rapporten de bestilte, som Lene Løvdal står bak, slår fast at helseforetakenes beslutning er ugyldig og må omgjøres.
Forvirring om behandling
– Hva mener Harry Benjamin ressurssenter om utprøvende behandling?
– Vi vet ikke. Vi stiller oss bak at det skal forskes mer, men vi avventer og ser hva som ligger i utprøvende behandling, sier Bjerkeli.
Hvordan den utprøvende behandlingen skal skje, er fortsatt på utredningsstadiet. Oppdraget er gitt til Oslo universitetssykehus. Bjerkeli sier at det nå hersker forvirring i pasientgruppa om hvor og hvordan behandling kan gis, noe han mener er uheldig.
«Kanskje vi skal møte dem vi er uenig med?»
— Mikael Scott Bjerkeli, Harry Benjamins ressurssenter
– Tilliten til behandlingstjenesten ved Oslo universitetssykehus har vært skadet over lengre tid. Det har blitt skapt en frykt, som gjør at noen pasienter ikke vil gå dit, sier Bjerkeli.
– Rapporten fra PKI tar til orde for en gransking av tjenesten. Bør den granskes?
– Enhver institusjon bør være åpen for gransking for å sikre kvalitet og tillit. Jeg opplever ikke at tillitsbruddene er så store at det er grunnlag for en gransking, men det må helsemyndighetene ta stilling til. Jeg tenker dialog er viktig for å bygge og styrke kvaliteten videre.
Ikke minst mener Bjerkeli at de nyetablerte regionale sentrene for personer med kjønnsinkongruens bør styrkes. Ideelt sett mener han disse ikke bør tilby medikamentell behandling, men være en førstelinje som gir råd og veiledning.
– Det er viktig å kunne komme et sted og prate om utfordringene helt fritt og få gode relasjoner til fagfolk, sier han og legger til:
– Jeg tror alle er enige i at de som har utfordringer med kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori, skal få et godt liv. Men vi er nok uenige om veien dit.
Retting 28. oktober 2024: I en tidligere versjon av saken het det at Pasientorganisasjon for kjønnsinkongruens anser at behandling av mindreårige med kjønnsinkongruens er etablert, og at det derfor ikke trenger å forskes mer på. Det er ikke riktig at PKI er mot forskning på behandling for kjønnsinkongruens. Organisasjonen ønsker mer forskning velkommen, men at den bør utføres av andre aktører enn Rikshospitalet.