Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag har avgitt en rådgivende uttalelse i saken om de rettslige konsekvensene av Israels okkupasjon av palestinske områder. Retten uttaler (avsnitt 278) at tredjeland er pliktig « … til å avstå fra å inngå i økonomiske og handelsmessige forbindelser med Israel angående de okkuperte palestinske territoriene eller deler av disse og som kan bidra til å forankre landets ulovlige tilstedeværelse i territoriet(…) og til å treffe tiltak for å unngå handel eller investeringer som bidrar til den ulovlige situasjonen som er skapt av Israel i det okkuperte palestinske territoriet …»
Standpunktet om tredjestaters forpliktelser i forhold til økonomisk aktivitet på okkupert eller annekterte områder hadde ICJ bekreftet allerede i 1971 i forbindelse med en tilsvarende rådgivende uttalelse om apartheid-Sør-Afrikas ulovlige tilstedeværelse i Namibia.
Vårt utgangspunkt er at vi mener at tredjestater, som Norge, under internasjonal rett har plikt til å bidra til at ulovlige okkupasjoner må bringes til opphør. Dette er nå bekreftet av ICJ i sin rådgivende uttalelse som, selv om den gjelder Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder og Jerusalem inklusiv Øst-Jerusalem, må gi uttrykk for en allmenngyldig, folkerettslig regel. Plikten kan utøves på mange måter, fra bruk av militærmakt, gjennom sanksjonssystemer til praktisk ordninger av forskjellig karakter.
Vi har i noen tid arbeidet med et forslag til en lov som tar sikte på å forby import og eksport av produkter og tjenester med næringslivsaktører som medvirker til å opprettholde ulovlig okkupasjon og anneksjon uansett hvor okkupasjonen og anneksjonen måtte finne sted. Det omfatter også investeringer i selskaper som medvirker til brudd på folkeretten og menneskerettighetene. Forslaget er en konsekvens av tredjestaters plikter til å følge opp FN-vedtak. 28. oktober lanserer vi lovforslaget på et arrangement på Litteraturhuset i Oslo sammen med de 28 organisasjonene som har sluttet seg til forslaget.
I dag er det slik at åpenhetsloven pålegger større virksomheter som driver internasjonal næringsvirksomhet å utføre aktsomhetsvurderinger for å kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser av sin aktivitet for grunnleggende menneskerettigheter. Selv om denne plikten klart er egnet til å begrense økonomisk samkvem med ulovlig virksomhet i okkuperte områder, er vi av den mening at loven ikke et godt nok bidrag til å avvikle slik økonomisk aktivitet helt og dermed bidra til opphør av ulovlige okkupasjoner eller anneksjoner.
For sivilsamfunnet er det viktig hvilken holdning norske myndigheter har til situasjonen i områder med krig og konflikt. Vanligvis vil norske virksomheter forvente at det iverksettes sanksjoner dersom en stat opptrer i strid med folkerett, humanitærrett og menneskerettigheter. Det skjer ikke alltid. Vi opplever i tillegg at like tilfeller behandles ulikt ut fra politiske vurderinger.
Eksempelvis førte Russlands anneksjon av Krim i 2014 og deler av det østlige Ukraina i 2022 til umiddelbare og kraftige internasjonale sanksjoner som Norge sluttet seg til. I kontrast har Israels ulovlige okkupasjon og anneksjon av landområder tilhørende det palestinske folk, som har pågått siden 1967, ikke utløst annen reaksjon enn at regjeringen i mars 2024 uttalte at norske selskaper frarådes «å drive handel og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde de folkerettsstridige israelske bosettingene.»
«Hva mener egentlig norske myndigheter?»
Aktører i norsk næringsliv har tatt til orde for at denne uttalelsen ikke er klar og tydelig nok og den ikke gir tilstrekkelig veiledning. For hva mener egentlig norske myndigheter? Og hvilket signal ligger i at regjeringen verken iverksetter tiltak, eller i det minste tar til orde for internasjonale sanksjoner mot Israel?
Situasjonen kompliseres ytterligere av at Oljefondet opprettholder flere av sine investeringer i selskap som har virksomhet på den okkuperte Vestbredden og som medvirker til brudd på internasjonal humanitærrett og menneskerettigheter.
Forsvar folkeretten ser det som en viktig oppgave å arbeide for at norske myndigheter er konsekvente i sin håndheving og etterlevelse av folkeretten. Vi mener at Norge og andre vestlige land ofte opererer med dobbel standard i internasjonale folkerettslige spørsmål, noe som er med på å undergrave hele rettsordenen.
Vi ser ikke at det er noe grunnlag for forskjellsbehandling mellom disse to situasjonene, eller for den del for andre ulovlig okkuperte eller annekterte områder i verden, f.eks. Marokkos herredømme over deler av Vest-Sahara eller Tyrkias ulovlige okkupasjon av Nord-Kypros.
Derfor fremmer vi et lovforslag som tar sikte på å forby import og eksport av produkter og tjenester fra og til næringslivsaktører som medvirker til å opprettholde ulovlig okkupasjon og anneksjon. Forslaget forbyr også norske investeringer i virksomheter som opererer i de samme områdene samt deltakelse i utnytting av naturforekomster.
Vi mener at et slikt lovforslag tydeliggjør de forpliktelsene norske selskap har i situasjoner med vedvarende brudd på menneskerettigheter og humanitærrett knyttet til ulovlig okkupasjon og anneksjon og bidrar til å undergrave grunnlaget for at ulovlige okkupasjoner eller annekteringer opprettholdes – uansett hvor i verden slike overtredelser skulle skje.
Tilsluttet: AUF, Changemaker, EL & IT Forbundet, Fagforbundet, Fellesorganisasjonen, Fellesutvalget for Palestina, HK i Norge, ICJ-Norge, Ikke kontroversielt, KFUK-KFUM Global, Kvekersamfunnet, LAG i Norge, LO i Bergen og omland, LO i Oslo, Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke, Norsk Folkehjelp, Norsk Tjenestemannslag, NTL Ung, Palestinakomiteen i Norge, Palestinske barn i israelske fengsler, Press – Redd Barna Ungdom, Raftostiftelsen, Rettspolitisk forening, Sabeel Kairos Norge, Ship to Gaza Norway, Stiftelsen Karibu og SAIH
