De borgerlige partiene har solid overtak på de fleste meningsmålinger, mens Ap og Sp ligger med brukket rygg. Et nytt trekk på borgerlig side er ny form for radikalisering, representert ved Frps formidable vekst, men også et kappløp blant alle partiene om å være de fremste til å kutte skatten for landets rikeste. Ferske tall fra Ipsos, som viser at 47 prosent av norske menn i alderen 18 til 29 år ville stemt på Donald Trump, er et tegn på at noe ligger i lufta. Ifølge en NRK-måling støtter 36,7 prosent i aldersgruppa 18–25 år – både menn og kvinner – Sylvi Listhaug og Frp. Det er et ungdomsopprør på gang, men ikke bare der. På en måling denne uka fikk Frp hele 22 prosent.
Høyresida i Norge har også fått tilskudd av det som i USA kalles Pac og Super Pac, storstilte propaganda- og lobbyorganisasjoner som finansierer partienes valgkamper. Den store kampsaken for alle de tre pressgruppene – Aksjon for borgerlig valgseier, Fellesaksjonen for verdiskaping og Aksjon for norsk eierskap – er å fjerne formuesskatten, eller skatt på arbeidende kapital, som det heter, men som i tråd med Høyres nye definisjon rett og slett betyr skattefritak for aksjer.
Kampanjen mot formuesskatten har spesielt god vind i seilene i Listhaugs hjemfylke Møre og Romsdal. Sunnmørsposten skrev denne uka om et møte om formuesskatten som ble avholdt på Herøy på Sunnmøre:
«Det vart kalla eit folkemøte, men det var ikkje akkurat ‘folk flest’ som fylte møtelokalet på Horisont i Herøy tysdag kveld. På dagsorden stod ei sak: opprøret mot formuesskatt. Reiarane i Herøy, med Per Sævik i spissen, hadde mobilisert, men her var òg sunnmørske næringslivstopper som Gunvor Ulstein og Knut Flakk, samt ikkje mindre enn 7 stortingsrepresentantar, i tillegg til lokal- og fylkespolitikarar og eit stor forsamling med næringslivsfolk frå heile søre Sunnmøre. Dessutan tre ulike aksjonsgrupper mot formuesskatt.»
«Partiene har allerede tilpasset seg lobbyistene»
Fiskebåtreder Per Sævik (83), som eier Havila Holding, ble bedt om å ta ordet. Han var ikke «tungbedd», skriver Sunnmørsposten, som forteller at han holdt det som «kunne minne om ein tordentale». Han henvendte seg direkte til Sps Per Olaf Lundteigen og spurte: «Skal vi kystbuarar ofrast fordi ein skal ta 2–3 oppe i Holmenkollen?» Han glemte å fortelle at han selv har en formue på 6,4 milliarder. Det er ikke bare i Holmenkollen det bor milliardærer som blir nullskattytere hvis skatten fjernes.
Det er slett ikke bare Høyre og Frp på borgerlig side som kjemper om milliardærenes gunst. Venstres Alfred Bjørlo og KrF-leder Dag Inge Ulstein kappes om å æreskjelle regjeringen for næringsfiendtlighet og skremme bort «jobbskaperne».
Retorikken og bølgene som nå piskes opp kan minne om stemningsskiftet på amerikansk høyreside, der Biden-administrasjonen karakteriseres i samme ordelag som Ap/Sp-regjeringen her hjemme. Ap og Sp er hardt presset av den nye, nærmest trumpistiske aggressiviteten på borgerlig side. Det er tydelig at partiene allerede har tilpasset seg retorikken til Super Pac-ene, slik at de kan få tilført midler og begunstigelser fra lobbyistene. Det har tilført en helt annen offensivitet i budskapet, og partiene har nå nærmest programforpliktet seg til både å kutte formuesskatten og exit-skatten hvis de kommer i regjering.
Skal denne offensiven møtes, kreves det en helt ekstraordinær strategisk dyktighet på rødgrønn side. Det er et potensielt flertall der ute som har interesse av en politikk som løfter de svakeste og bidrar til sosial og geografisk utjevning – i skarp motsetning til rikfolks tilkarringspolitikk, men akkurat nå er det full oppløsning i rekkene. Derfor er det så usigelig tragisk det som har skjedd i Innlandet, der Ap har gått sammen med Høyre i en storstilt sentraliseringsreform. Det er ikke bare en tragedie for de livskraftige bygdesamfunnene som rammes, men det splitter også kreftene som må stå sammen for å møte den massive overklassemobiliseringen.
En fersk måling for Oppland Arbeiderblad for fem kommuner i Gjøvik-regionen – Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Nordre Land og Søndre Land – viser at Frp nå er større enn Ap i dette historiske kjerneområdet for arbeiderbevegelsen. På Søre Sunnmøre er det kanskje ikke stort å gjøre, når selv Aps dyktige og folkelige stortingsrepresentant Per Vidar Kjølmoen, må gi tapt, men Toten, Nordre- og Søndre Land, Nord-Gudbrandsdal, Solør, Østerdalen og Odalen, kan ikke mistes. Og tro at det er mulig å vinne over en radikalisert høyreside ved å gå sammen med Høyre om å føre høyrepolitikk – og kjøre over partiets grunnfjell i samme slengen – kan bli fatalt.