Kommentar

Kritikk på viddene

Anklager om rasefordommer bør ikke sitte løst.

Å tilhøre en gruppe som er blitt utsatt for fordommer og diskriminering, gjør deg ikke fri for fordommer selv. Det demonstrerte nylig NRKs kritiker Ánne Márjá Guttorm Graven i en forunderlig bokanmeldelse av sakprosadebutanten Ingvild Holtan-Hartwigs bok «Legen på vidda. Et år i Karasjok». Holtan-Hartwig har skrevet om å komme sørfra, fra hovedstaden, som nyutdannet turnuslege til Karasjok, der alt er annerledes: Landskapet er storslått, på puben kjenner alle hverandre, folk snakker rart, og matbutikken har dårlig vegetarutvalg. Kort sagt, byjenta har havnet på bygda, og jo da, hun beskriver det hele med en viss storøydhet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

At kunst­ver­denen også er et livsstils­fe­nomen, er godt kjent. Nå har galle­ris­tene dessuten entret restaurant- og hotell­bran­sjen.

Spielbergs ønskedrøm om et nytt medie­fel­lesskap er ufattelig regressiv.

Henie Onstad Kunst­sen­ter er kommet på utstilling hos konkur­renten Nasjo­nal­mu­seet.