DebattUkraina

Herfra, Sveen

Jonas Bals (Rådgiver i LO og forfatter)

Kaare Sveen spør hvor jeg har det fra at våpnene som daglig regner over ukrainske sykehus, skoler, boligblokker og infrastruktur, er «russiske (og delvis nordkoreanske, iranske og kinesiske)». «Hvis du tar alle de vanlige våpentypene og gjør en opptelling av de utenlandskproduserte komponentene, vil om lag 60 prosent være fra Kina», sa Vladyslav Vlasiuk, rådgiver ved den ukrainske presidentens kontor, til Kyiv Independent 24. september. Kanskje burde jeg presisert at mange komponenter også er produsert i land som USA, Nederland og Sveits. Forskjellen er at de kommer via tredjeland, for å omgå vestlige sanksjoner. Ifølge tidligere oppslag i blant annet Kyiv Independent (blant annet 10. mai) er mange av disse komponentene, fra mikrochips til maskindeler og droner, re-eksportert fra nettopp Kina.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Adhd

Tilsvar til Erlend Lunde

Undertegnede rettet i en kommentar 5. oktober 2026 kritikk mot Klassekampens reportasje om ADHD 26. september. Vi står fortsatt fast ved den kritikken vi rettet. Erlend Lunde har i Klassekampen 10. oktober en kommentar på vår kommentar. Lunde reagerer i prinsippet på at vi påpeker uheldige forhold som faktisk står i nevnte opprinnelige artikkel og som for fagfolk så vel som mange legfolk bør være åpenbart.

Solveig Klæbo Reitan og Lars Lien
7. oktober

Hvem splitter?

Ut fra Peter M. Johansens innlegg 12. oktober framstår det som at vi er enige både om beskrivelsen av Israels folkemorderiske hensikt, om legitimiteten til 7. oktober som et motangrep, og om den prinsipielle riktigheten av å demonstrere denne dagen. Likevel legger han skylda på oss i FOR for å ha skapt splittelse om demonstrasjon denne dagen. Det finnes det ikke grunnlag for. Innad i FOR har vi pasifister som mener bruk av vold er galt i enhver sammenheng, og da blir selvsagt også det palestinske motangrepet 7.

Marielle Leraand
Kunstig intelligens

Halvgjort er ikke velgjort, Lubna!

I 2023 ga regjeringen Nasjonalbiblioteket i oppdrag å undersøke om trening med beskyttet innhold ga bedre norske språkmodeller, og å foreslå modeller for betaling til dem som har skapt og utgitt innholdet, altså rettighetshaverne. Dette var den første avtalen av sitt slag i verden – en offentlig finansiert vederlagsavtale som muliggjør trening av åpne språkmodeller på opphavsrettsbeskyttet materiale og der rettighetshaverne blir kompensert. Rettighetshaverorganisasjoner fra hele verden har sagt «Look to Norway». Så langt alt vel. Så var det litteraturens tur. Bøkene tilfører noe annet enn aviser og journalistikk: lange sammenhengende tekster, komplekse resonnementer, fagkunnskap, litterære uttrykk, kulturhistorie, sjangermangfold og større språklig variasjon. Men statsbudsjettet 2027 vil det annerledes. Ikke en eneste krone er bevilget litteraturen. Det til tross for at kulturminister Lubna Jaffery i fjor, uttalte at regjeringen med dette prosjektet «øker tempoet i satsingen på språkmodeller og kunstig intelligens.

Hege Munch Gundersen, Trine Skei Grande og 4 andre