DebattUkraina

Herfra, Sveen

Kaare Sveen spør hvor jeg har det fra at våpnene som daglig regner over ukrainske sykehus, skoler, boligblokker og infrastruktur, er «russiske (og delvis nordkoreanske, iranske og kinesiske)». «Hvis du tar alle de vanlige våpentypene og gjør en opptelling av de utenlandskproduserte komponentene, vil om lag 60 prosent være fra Kina», sa Vladyslav Vlasiuk, rådgiver ved den ukrainske presidentens kontor, til Kyiv Independent 24. september. Kanskje burde jeg presisert at mange komponenter også er produsert i land som USA, Nederland og Sveits. Forskjellen er at de kommer via tredjeland, for å omgå vestlige sanksjoner. Ifølge tidligere oppslag i blant annet Kyiv Independent (blant annet 10. mai) er mange av disse komponentene, fra mikrochips til maskindeler og droner, re-eksportert fra nettopp Kina.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Litteratur

Redak­sjonelt underslag

I utgangspunktet var «Brødre på Brother» eit bestillingsverk frå forlaget Lord Jim i Kristiansand. Tidleg i vår, då eg sende frå meg manuskriptet, kom dette svaret spontant frå Berit Rickhard: «En stor takk! Vidunderlig vakker tekst». To dagar seinare (9. mai) la ho til: «Ja, jeg ble betatt av teksten din. Kraftfull og vakker. Vemodig og morsom.

Naturvern

Pengene rår – så la oss snakke business

16. september la regjeringa frem en ny rapport om natur og næringsinteresser. Naturen er som regel fritt lende for utbygging hvis næringsinteresser og økte inntekter er i sving. Et interessant, men ikke spesielt overraskende hovedfunn er derfor at tap av natur skader næringsinteresser og utgjør en forretningsrisiko. Det er på et vis innlysende: mennesker står ikke utenfor og ovenfor økosystemer og naturen; vi er en del av dem. Rapporten bør likevel bli den nødvendige nåla for å sprekke regjeringas lille boble – der pengene og business rår. Det er utallige grunner til å bry seg om og ta vare på naturen vår.

Barnevern

Lite tillits­vek­kende

Hvor mange opprørende enkeltsaker og knusende rapporter om barns vanskjebne i våre barnevernsinstitusjoner må fremlegges før det er berettiget å tale om et system i forvitring? For Bufetat-direktørene Ingrid Pelin Berg og Øystein Stokvold må tallet øyensynlig være nesten uendelig. I Klassekampen 22. september gjentar de sin uvederheftige påstand om at min systemkritikk, bredt dokumentert hviler på én enkeltrapport. Mer og mer tyder på at ledelsen i Bufetat, gjennom sin manglende erkjennelse, selv er en del av den alvorlige situasjonen i norsk barnevern. Heldigvis går nå også flere fremtredende politikerne, med tidligere barneminister Kjersti Toppe i spissen, til felts mot de uholdbare tilstandene i barnevernet.