Amy Taylor får sagt det: My shorts, my lips, my hair / My tiny – eeny – weeny bikini / Ahhhh / Ohhhh / Yaaaa. For hun insisterer – fortsatt – på sin rett til å kle seg som hun vil, med mye hud, korte shortser og knøttsmå topper. Hun er australsk, tross alt – selv om hun framstår mer som en pub crawler enn en beach bum. Samtidig er jeg usikker på om virkelighetens Taylor, hun som bor i Melbourne når hun ikke turnerer verden med bandet sitt, faktisk er å treffe ute, på pub eller på fest.
Amyl and the Sniffers’ råtass-punk fester seg som tyggis.
Modig alvor na na na
