Anmeldelse

Modig alvor na na na

Amyl and the Sniffers’ råtass-punk fester seg som tyggis.

AUSTRALSKE AMYL: Vokalist Amy Taylor foran sine tre bandkompiser, The Sniffers. Foto: John Angus StewartAUSTRALSKE AMYL: Vokalist Amy Taylor foran sine tre bandkompiser, The Sniffers. Foto: John Angus Stewart

Amyl and the Sniffers

Cartoon Darkness

Album

Rough Trade/Playground

Amy Taylor får sagt det: My shorts, my lips, my hair / My tiny – eeny – weeny bikini / Ahhhh / Ohhhh / Yaaaa. For hun insisterer – fortsatt – på sin rett til å kle seg som hun vil, med mye hud, korte shortser og knøttsmå topper. Hun er australsk, tross alt – selv om hun framstår mer som en pub crawler enn en beach bum. Samtidig er jeg usikker på om virkelighetens Taylor, hun som bor i Melbourne når hun ikke turnerer verden med bandet sitt, faktisk er å treffe ute, på pub eller på fest.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Festivalrapport

Stemning til salgs?

Geese er både et kontroversielt markeds­føringsfenomen og «rockens redningsmenn».

Kommentar

Sunt og usunt

I juni skreiv jeg en kommentar om Cmat, Olivia Rodrigo og det smale rommet kvinnelige popstjerners kropper fortsatt blir skvist inn i. Egentlig tok jeg også med Ariana Grande som eksempel – men så tok jeg henne ut igjen. Men denne uken kom nyheten om at Grande, midt i albumslipp, tar pause fra offentligheten. Grunnen? «Endless, ongoing public scrutiny». Grande er vant til å bli dissekert ned til den minste detalj: De siste tolv årene har hun vært en av klodens største popstjerner. Likevel har noe endret seg. Da hun slapp albumet «Eternal Sunshine» våren 2024, og deretter var å se på kino i «Wicked», var hun blitt tynn.

Essay

Gjennom speilet

Gjennom en snart 50 år lang karriere har Robert Smith reist gjennom verdener via bokhylla.