Gustav Gillund har delt denne artikkelen med deg.

Gustav Gillund har delt denne artikkelen

Bli abonnent
Familie

Ber Toppe kjappe seg

Nye, dramatiske avsløringer om adopterte fra Sør-Korea bør få regjeringen til å innføre strakstiltak, mener Zola-prisvinner Uma Feed.

Får henvendelser: Nye avsløringer internasjonalt gjør at Uma Feed får mange henvendelser fra utenlandsadopterte og deres nærmeste familier. Foto: Adrian Øhrn JohansenFår henvendelser: Nye avsløringer internasjonalt gjør at Uma Feed får mange henvendelser fra utenlandsadopterte og deres nærmeste familier. Foto: Adrian Øhrn Johansen

– Danske politikere sto og strigråt på koreansk tv, sier Uma Feed.

Hun er tidligere talsperson for Norsk koreansk rettighetsgruppe og aktiv i en rekke grupper for utenlandsadopterte. Tidligere i år mottok hun Zola-prisen for innsatsen.

Nå melder hun om uro og fortvilelse i adopsjonsmiljøet etter nye alvorlige avsløringer fra Sør-Korea om adopsjoner, som mest av alt likner på kidnapping og menneskehandel.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) satte i 2023 ned et granskingsutvalg som skal undersøke utenlandsadopsjoner til Norge. Rapporten fra utvalget er ventet å komme sommeren 2025. En liknende gransking pågår i Sverige, der konklusjonen ifølge lekkasjer vil bli å forby utenlandsadopsjon. De anbefaler også en kriseberedskap for de adopterte i forbindelse med at innholdet blir kjent.

Feed utfordrer Toppe til å få på plass en slik kriseberedskap i Norge allerede nå.

– Å sette opp et psykisk helsevern for de adopterte kan ikke vente til kommisjonens rapport foreligger. Da er det for seint. Det må komme allerede nå, sier Feed.

– Den siste tida har det kommet mange urovekkende opplysninger i internasjonal presse. Det er som et jordskjelv for enkeltpersoner, sier Feed og legger til at internasjonal forskning viser at selvmordsrisikoen er utenlandsadopterte er fire ganger høyere enn for øvrig befolkning.

Trenger krisehjelp

Stadig færre adopterer fra utlandet. Danmarks eneste adopsjonsbyrå måtte legge ned virksomheten sin denne måneden. I Norge står adopsjonsbyråene i knestående. Derfor har regjeringen i nytt statsbudsjett bevilget krisehjelp så de klarer seg ut 2025, meldte Vårt Land nylig.

– Det er de adopterte som trenger krisehjelp, sier Feed.

Det er rundt 20.000 utenlandsadopterte til Norge.

– Hadde det vært en annen gruppe med 20.000 i den norske befolkningen som over tid hadde stått i en slik krise vi gjør, hadde det vært ramaskrik for lenge siden, sier hun.

Kvinner i fangenskap

De danske politikerne som sto og gråt på koreansk tv tilhørte en delegasjon fra det danske folketinget. I begynnelsen av august var de på studietur til Seoul der de møtte den sørkoreanske sannhetskommisjonen, som gransker de rundt 200.000 adopsjonene fra landet.

«Det er de adopterte som trenger krisehjelp.»

Uma Feed, adopsjonsaktivist

«Jeg er dypt rystet og påvirket av vårt besøk», sa den danske delegasjonslederen Katrine Daugaard til Danmarks Radio (DR) da de kom tilbake.

Hun kommenterte en fersk nyhet: Barn født av kvinner fanget i såkalte rehabiliteringsleirer skal ha blitt stjålet og siden bortadoptert til utlandet med støtte fra den koreanske stat.

Granskeren Ha Kum Chul sa til nyhetsbyrået AP 9. september at minst 20 barn skal ha blitt overført til to adopsjonsbyrå, deriblant Holt Children’s Services og Eastern Social Welfare Society, som igjen plasserte dem i familier i USA, Danmark, Norge og Australia.

NRK omtalte nyheten samme uke.

«Vi vet, at det har kommet barn til Danmark fra to av de stedene, som nå er blitt undersøkt», sa den danske politikeren og delegasjonslederen til DR.

Hun har bedt ansvarlig statsråd i Danmark Sophie Hæstorp Andersen om å undersøke saken nærmere.

Nevnte Norge

Klassekampen har spurt Kjersti Toppe hva hun vil gjøre med påstandene om at barn født i fangenskap skal ha blitt adoptert til Norge.

Toppe viser til den pågående norske granskingen. Sør-Korea er nevnt spesifikt i utvalgets mandat, og i mars 2025 skal de besøke Sør-Korea.

«Eg avventar rapporten frå granskingsutvalet, og vil kome tilbake til eventuell oppfølging av denne når den er ferdig», skriver hun.

Når det gjelder en kriseberedskap for utenlandsadopterte i Norge skriver Toppe at regjeringen prioriterer etteradopsjonstiltak og har fått på plass flere tiltak det siste året. Blant annet har Bufetat region øst startet en tjeneste for bistand til søk etter biologisk opphav og en tjeneste for samtalestøtte til adopterte.

«Forma og innholdet på etteradopsjonstilbodet kan bli justert og tilpassa dersom det kjem fram opplysningar som tilseier dette.» skriver Toppe.

Klassekampen har også vært i kontakt med daglig leder i Verdens barn Young Kim. Verdens barn har siden 1969 formidlet adopsjoner fra Korea til Norge. Han sier at de ikke har funnet kilder som bekrefter opplysningene fra den koreanske granskeren. De avventer den fulle sørkoreanske granskingsrapporten for mer informasjon. Den er ventet å komme i august 2025.

Kim referer til deres koreanske samarbeidspartner Holt Children’s Service, som nå skal ha opplyst at bare to barn ble overført til dem fra mødre som var internert. Ett av dem skal ha blitt adoptert etter moras samtykke. Det andre ble ikke bortadoptert.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Innenriks

Formuesskatt

At formues­skatten er et problem, er feil i de aller fleste eksemplene, mener mannen bak «Fakta om for­mues­skatt».

Samferdsel

Både Ap og SV mener jernbane fra Narvik til Tromsø må bygges etter fagmi­li­tære råd. Byggingen må starte nå, sier Pål Julius Skogholt, toppkan­didat i Troms SV.

Reportasje

Striden mellom Ingrid Fiskaa (SV) og Mímir Kristjáns­son (R) vitner om at noe historisk er i ferd med å skje lengst ute på venstre­si­den i norsk politikk.