I en del kommentarer om Rødt skapes det gjerne et bilde av en liten, pragmatisk ledelse og stortingsgruppe på toppen, mens det store flertallet på grunnplanet består av en blanding av gamle Komintern-kommunister og ultraradikale, kompromissløse aktivister, som er mer opptatt av å være reine og røde enn å få politisk gjennomslag. Det finnes nok slike strømninger i Rødt, men sannheten er at partiledelsen og stortingsgruppa har ganske solid støtte blant medlemmene for hovedlinjene i politikken og prioriteringene. Det viste seg for eksempel på landsmøtet i Stavanger i fjor vår, da hele 60 prosent av delegatene stilte seg bak ledelsen og stemte for våpenhjelp til Ukraina, selv om saken var kontroversiell i deler av partiet.
Det samme ser ut til å bli utfallet av nominasjonsstriden i Oslo Rødt, der bølgene har gått høyt om Bjørnar Moxnes eller Sofia Rana skal stå på andreplassen etter Seher Aydar, som er innstilt på førsteplass. Rana sitter i Oslo bystyre, jobber med høyreekstremisme i Antirasistisk Senter og er en profilert motstander av våpenhjelp til Ukraina. Hun har samtidig blitt en frontfigur for det som mer og mer framstår som en permanent opposisjon i partiet. En varig bestanddel i denne opposisjonen er et miljø av tidligere AKP-ere i Oslo, som hele tida har vært skeptisk til ledelsen i Rødt, som de mener er for pragmatisk, reformistisk og høyreorientert. Rødts bystyregruppe i Oslo har heller ikke hatt det beste forholdet til ledelsen og stortingsgruppa.
Den interne partiopposisjonen har styrket seg etter den russiske angrepskrigen mot Ukraina, der Rødt-ledelsen kraftfullt forsvarte Ukrainas suverenitet og gikk inn for våpenbidrag til motstandskampen. Ulike miljøer i partiet, som tidligere ikke hadde definert seg i opposisjon, fant da sammen i en misnøye mot partiets politikk. Her finnes det mange ulike folk, noen med lang erfaring fra ml-bevegelsen, andre med bakgrunn fra NKP eller fra Internasjonale Sosialister (IS), en trotskistisk inspirert gruppering som jobber innenfor Rødt.
Med Sofia Rana har de fått en dyktig og samlende kandidat, som i kraft av sin aktivisme, minoritetsbakgrunn og sterke tilstedeværelse på sosiale medier, kan appellere til flere. En prøveballong kom i vår da hun ble lansert som kandidat til å bli ny nestleder i Rødt. Hun fikk da umiddelbart støtte av Rød Ungdom-leder Amrit Kaur; gruppeleder for Rødt i Oslo bystyre, Siavash Mobasheri; Joakim Møllersen, som har markert seg som en skarp kritiker av våpenstøtte til Ukraina; og partiets førstekandidat i Nordland, Synne Bjørbæk. Rana trakk seg ganske raskt som kandidat, og Sofie Marhaug ble valgt.
De ulike opposisjonsmiljøene i forsvarspolitikken var samlet på Kampen i Oslo sist helg. Sofia Rana, Rød Ungdoms generalsekretær Syver Kleve Kolstad, styreleder i utgiverselskapet bak Steigan.no, Per-Gunnar Skotåm, og Mariette Lobo, som har tilknytning til IS-miljøet, var innledere. Partiets fremste forsvarspolitiker, Bjørnar Moxnes, var ikke invitert. Men selv blant disse innlederne er det store uenigheter, fra dem som ikke vil ha «ett øre, ikke en mann til det borgerlige militærapparatet», til folk som Skotåm, tidligere forsvarspolitisk talsperson for AKP, som er for et sterkt nasjonalt forsvar. I kampen mot det som karakteriseres som Rødts høyredreining, motstand mot våpen til Ukraina og støtte til forsvarsforliket, samles likevel alle under samme paraply, selv om uenighetene dem imellom synes uoverstigelige. Rana misliker for eksempel miljøet rundt Steigan.no sterkt, men alle «steiganistene» støtter henne i striden mot Moxnes. Underlige sengekamerater, kaller vel engelskmennene det.
«Det går mot flertall for Bjørnar Moxnes»
Til tross for at Rødt-opposisjonen har styrket seg i kjølvannet av Ukraina-krigen, er miljøet mindre enn det man kan få inntrykk av. Det som blir kalt «Rådhuset-Rødt» hadde flertall i nominasjonskomiteen som vraket Moxnes og henviste ham til en 25. plass, men nå har innstillingen vært til behandling i alle lokallagene i Oslo, og da er bildet et helt annet. En foreløpig opptelling viser at 10 av 15 lag støtter Moxnes på andreplass. Det gjelder store lag som Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene, men også Stovner i Groruddalen. Rana har sterkest støtte i Grorud og Bjerke.
Neste etappe i partistriden er et møte 29. oktober på Ingensteds i Oslo, der Moxnes og Rana møtes til duell, før den endelige beslutningen tas på et nominasjonsmøte 21. november. Noen av dem vi har snakket med som har støttet Rana i de innledende rundene, er nå kommet i tvil. De erkjenner at Moxnes har mer erfaring og breiere appell enn Rana, selv om noen fremdeles holder «solbrillegate» mot ham. Ellers er det en utbredt oppfatning i partiet at saken både er tilgitt og forsont, spesielt etter landsmøtet i vår da han åpenhjertig snakket om sine problemer.
Moxnes er et slags symbol for omdanningen av Rødt, fra et avmektig protestparti til et stortingsparti med innflytelse. Den erfarne politikeren er for mange en garantist for en videreføring av partiets politikk: en pragmatisk radikalisme, der en bygger stein på stein for å tiltrekke seg velgere og medlemmer, ikke minst i arbeiderklassen. Mange som støtter Moxnes mener også det er ubetenksomt å kvitte seg med en så erfaren og populær politiker. Rana har på sin side signalisert at hun mener Rødt i større grad enn i dag skal være et protestparti. For øvrig er det mange som reagerer på at Rana blir framstilt som den eneste minoritetsrepresentanten fra Oslo øst. Det er en usynliggjøring av førstekandidaten Seher Aydar, som har en tilsvarende bakgrunn og i tillegg har gjort en svært god jobb på Stortinget.
Hvis det blir slik det ser ut nå, at flertallet på medlemsmøtet 21. november går for Moxnes og ikke Rana på andreplass, blir spørsmålet hvem som skal få tredjeplassen. Mange som støtter Bjørnar Moxnes, ønsker seg Stine Westrum, som er tillitsvalgt i Fagforbundet og også var tredjekandidat ved forrige stortingsvalg, på denne plassen. Mange tar likevel til orde for å gi Sofia Rana tredjeplassen, for å bidra til en form for forsoning i partiet, selv om det er usikkert om disse fløyene noen gang kan forsones. Den mest spennende striden på nominasjonsmøtet kan derfor bli om tredjeplassen, ikke andreplassen.
--
I den opprinnelige versjonen sto det at Synne Bjørbæk innledet på møtet på Kampen i Oslo. Det gjorde hun ikke. Det er nå rettet.