Anmeldelse

Venner er gode å ha

Det er nok «Brat» nå. Eller, nei, det var det visst ikke likevel.

Ida Messel
KJENNER ALLE: Charli (til høyre) med Billie Eilish. Foto: Terrence O'ConnorKJENNER ALLE: Charli (til høyre) med Billie Eilish. Foto: Terrence O'Connor

Charli XCX

Brat and It’s Completely Different But Also Still Brat

Album

Atlantic/Warner

Caroline Polachek synger: Charli calls from a hotel bed / Hungover on Tokyo time. Med tekster som stadig henviser til måten de kom i kontakt for å avtale selve samarbeidet, river Charli XCX og den celebre vennegjengen i stykker den fjerde veggen en gang for alle på remiksalbumet av «Brat». Det har fått den akk så forbeholdne tittelen «Brat and It’s Completely Different But Also Still Brat», og spørsmålet melder seg om når dette skal gå over.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.