Anmeldelse

Venner er gode å ha

Det er nok «Brat» nå. Eller, nei, det var det visst ikke likevel.

KJENNER ALLE: Charli (til høyre) med Billie Eilish. Foto: Terrence O'ConnorKJENNER ALLE: Charli (til høyre) med Billie Eilish. Foto: Terrence O'Connor

Charli XCX

Brat and It’s Completely Different But Also Still Brat

Album

Atlantic/Warner

Caroline Polachek synger: Charli calls from a hotel bed / Hungover on Tokyo time. Med tekster som stadig henviser til måten de kom i kontakt for å avtale selve samarbeidet, river Charli XCX og den celebre vennegjengen i stykker den fjerde veggen en gang for alle på remiksalbumet av «Brat». Det har fått den akk så forbeholdne tittelen «Brat and It’s Completely Different But Also Still Brat», og spørsmålet melder seg om når dette skal gå over.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Sånt no hakke vi i ...

For to helger siden gikk verdens første Gaukenfestivalen av stabelen i Vinje i Telemark. Jeg har snakket om denne festivalen her tidligere, og tenkte gi dere et lite innblikk i hvordan det gikk. Se for deg at du våkner på en festivalcamp i varm soloppgang ved Vinjevatn, omkranset av høye fjell og stille skog. Du tusler ned til badstuen ved vannet, varmer deg godt opp og hopper ut i ganske kaldt fjellvann. Frokosten tar du ved teltet, før du blir med på morgenyoga, leik med geit, sykling i fjellet, fisking med garn og vinsmaking. Femti meter fra teltet ditt er festivalområdet, der du får kjøpt burrito med kje som kommer fra festivalsjefens gård, øl som kommer fra Vinje Bryggeri og pizza som lages på stedet av lokale produsenter, med lokale råvarer. På scenen ute på dagtid opptrer det artister som spenner fra lokale Symre til Modu and The Shakers, Adama Janlo, E-76 og August Selnes. Når sola går ned bak fjella på Haukeli trekker du inn i Vinjesenteret og det gamle kulturhuset Vinjar for å få med deg Vilde Tuv, litt god rock i form av No Bull.

Konsert

En fri fange

Emily Dickinsons poesi som musikk – og forestilling.

Konsert

Det høyeste nivå

Víkingur Ólafsson var kanskje det største trekkplasteret, men Operaorkesteret fremviste også en utrolig melodisk fantasi.