Anmeldelse

Galimathias

Har Fakethias funnet sin plass?

Ida Messel
FAKETHIAS: Hans nye album er skrevet i transitt. FAKETHIAS: Hans nye album er skrevet i transitt.

Fakethias

Afterimage

Album

Fakethias

Mathias Humlen, Fakethias, har vært så ulike steder i løpet av sin musikalske fartstid, og kanskje trodde man det var sånn han likte seg best. Litt i den nyere Bergensscenen som DJ og produsent for Sushi x Kobe, og litt boybandmedlem i Softcore untd – og så lagde han plutselig techno hardere enn bein under eget alias, og i tandem med Erik Spanne som labelsjefer for Massive Gain, foruten utstrakt ambientproduksjon og støyprosjekter. Spørsmålet er om Fakethias egentlig bare har lett etter et hjem?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Film

A broken Hallelujah

Den plagede kunstneren på det store lerretet.

Opera

Du store Verdi

«Don Carlo» i Operaen med suverene solister.

Kommentar

Rå lyd og moral­panikk

Link Wrays «Rumble» fra 1958, med den rå gitartonen, er fortsatt den eneste instrumentallåta som noen gang har blitt svartelista på amerikanske radiostasjoner. Ordet «rumble» var nemlig slang for slagsmål og gjengoppgjør. Likevel nådde den 16. plass på Billboard Hot 100 og 111. plass på R&B-lista. I 1950-tallets USA var Senatets «Juvenile Deliquency»-høringer et hett samtaleemne. De handlet om hva som «fordervet den amerikanske ungdommen» – og rock ’n’ roll ble beskrevet som en av katalysatorene for det moralske forfallet. Raseskillepolitikken, som fortsatt ble strikt håndhevet i sørstatene, lå som et bakteppe her.