«Etatens situasjon er krevende framover.»
Det var budskapet som møtte toppledere i Nav på et møte 12. september. Til stede var Navs sentrale og regionale toppledelse, i tillegg til direktørene for en rekke andre instanser i etaten. Der ble det lagt fram en presentasjon, utarbeidet av økonomi- og styringsavdelingen i Nav, som ga et tydelig bilde av hvor krevende det blir.
Nav internt har utarbeidet prognoser som anslår en såkalt underdekning på nær 600 millioner kroner i 2025, og samlet om lag to milliarder til og med 2028.
Nav har avslått å gi innsyn i presentasjonen fra toppledermøtet i september. Klassekampen har likevel fått tilgang til dokumentet. Det avdekker et detaljert bilde av årsakene til at etaten er i økonomisk uføre.
– Ting vi absolutt trenger
Presentasjonen peker på en rekke utfordringer etaten står overfor:
- Flere IT-prosjekter de «ikke klarer å avslutte» og hente ut effektiviseringsgevinster fra.
- Flere team varsler om fare for at de ikke har kompetansen og kapasiteten de trenger.
- Lange ventetider.
- Behov for kvalitetsheving innenfor personvern, sikkerhet og «andre grunnleggende områder», etter refs fra blant annet Datatilsynet.
- Pålegg og krav uten at det følger med penger.
Torgeir Homme, leder i NTL Nav, er bekymra, men ikke overrasket.
– Det er mye av det samme bildet vi så i budsjettprosessen for 2024 da vi endte med et kutt på 200 millioner for Nav-kontorene, som vi trengte for å få kontroll på saksbehandlingskøene, sier han.
Sist uke skrev økonomi- og styringsdirektør Jane Hellstrand til Klassekampen at grunnlaget for budsjetthullet er «alle innrapporterte ønsker og behov».
Homme protesterer på framstillingen.
– Dette dreier seg om pålegg, lovkrav, inngåtte forpliktelser, oppfølging av det regjeringsoppnevnte utvalget om Nav, penger som skal gå til å endelig kassere gamle systemer. Dette er ikke ting som det bare hadde vært kjekt hvis vi hadde hatt råd, det er ting vi absolutt trenger, sier han.
– For høy risiko
Presentasjonen viser hvordan etatens kostnader fortsetter å øke tross målrettede strategier for å kutte dem.
Det gjelder for konsulentbruk, utgifter til reiser, og it-utvikling.
Utgiftene til eksterne konsulenter utgjør en stadig større del av etatens totale kostnader. Med unntak av 2019, da det var en nedgang, har kostnadene økt jevnt og trutt siden 2017 – fra 563 millioner kroner til 906 millioner i 2023.
Aftenposten omtalte Navs konsulentbruk i en artikkel 3. oktober. Der framgikk det at utgiftene i år økt med ytterligere 29 prosent fra 2023-nivået. I 2024 forventer Nav å bruke nær 1,2 milliarder kroner.
– Det vi har pekt på, er at det er for mye utvikling på en gang og for høy risiko. Vi må få det ned. Da kan vi også kutte konsulentkostnader sier Homme.
Reiser og skyer
Gjennom flere år har Nav forsøkt å redusere reisebudsjettet. Slik har det ikke gått.
I presentasjonen heter det: «Reisekostnader ble vesentlig redusert i korona, men er nå omtrent på samme nivå som før korona. Dette til tross for gjennomført effektiviseringskutt knyttet til reiser.»
I 2019 brukte Nav 265 millioner på reiser, kurs og seminarer. I 2023 var totalsummen 243 millioner, hvorav 124 millioner gikk til reiser.
Nav baler fortsatt med digital omstilling. Etaten er i gang med prosjektet P4, som skal modernisere saksbehandlingen av blant annet dagpenger og arbeidsavklaringspenger. På de områdene er det varslet forsinkelser.
«Det vi har pekt på, er at det er for mye utvikling på en gang og for høy risiko.»
— Torgeir Homme, Nav-tillitsvalgt
«Dette medfører høyere kostnader samt manglende gevinstrealisering», heter det i presentasjonen. Det gir Nav doble utgifter. De har nå «økte programvarekostnader på skyløsninger», samtidig som etaten ikke klarer å skru av maskinene de driver selv.
På toppen av alt dette har Nav økte kostnader til pensjon i tillegg til det etaten omtaler som en «vesentlig økning» i oppgavemengde og forventninger uten at bevilgningene har holdt tritt. Et lyspunkt for Nav, er at etaten har reduserte eiendomskostnader.
Tillitsvalgt ber om penger
I presentasjonen viser Navs økonomer hvordan flate kutt av ulik størrelse vil slå ut. De skriver at etaten kan spare inn 600 millioner kroner for eksempel med flate kutt på 5 prosent.
Homme i NTL Nav frykter at økonomien igjen skal gå utover Nav-kontorene. Et flatt kutt på 5 prosent vil innebære at kontorene mister 380 millioner kroner. Selv om han tviler på at et eventuelt kutt blir så høyt, er han bekymra.
– Veldig mange ute forteller om en veldig alvorlig situasjon. Det er flere ukrainske flyktninger, og trang kommuneøkonomi forsterker situasjonen, sier han.
På spørsmål om hvorvidt han har tillit til at Nav-ledelsen vil klare å snu situasjonen, svarer Homme at de vil trenge hjelp fra politikerne.
– Innad i Nav trengs det sterkere prioritering av forsvarlig drift av Nav-kontor, forvaltningsenheter, hjelpemiddelsentraler og kontaktsenter, framfor for luftige ambisjoner om å gjøre alt på en gang når det gjelder digital utvikling, sier Homme, som gjør det klart:
– Nav er avhengig av økte bevilgninger for å yte den bistanden som trengs.
Slik svarer Nav
Klassekampen har sendt Nav en rekke spørsmål. Blant annet: «Tilsier situasjonen at Nav trenger økte bevilgninger over statsbudsjettet?»
Det svarer ikke fungerende økonomi- og styringsdirektør Jane Hellstrand på, men skriver at de jobber for å «sikre gode tjenester» innenfor budsjettet.
Hun kommenterer heller ikke reisekostnadene, men skriver om digitalisering og konsulentbruk:
«Vi ser at det er krevende å sikre nok kompetanse og kapasitet til utviklingsarbeidet i stort. Det at vi rekrutterer til mange faste stillinger, samtidig som vi bruker mer konsulenter, er nødvendig for å drive digitaliseringen framover. Vi jobber hele tida med å få flere fast ansatte, men det tar tid å rekruttere de menneskene vi trenger.»
På spørsmål om eventuelle flate kutt, skriver Hellstrand at Nav ikke kan si noe om hvordan budsjettet til slutt vil se ut.
«Men Nav-kontorer, kontaktsenter og saksbehandlende enheter i Nav er under sterkt press på grunn av økt pågang og nye oppgaver, og det er et grunnleggende hensyn i budsjettarbeidet vi nå gjør», skriver hun.
