DebattIdeologi

Tesemaker Hernes

ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS

Storhetstiden for ‘homo oeconomicus’ er over; det er ‘zoon politikon’ som representerer fremtiden.» Det gikk ikke helt slik Gudmund Hernes hadde forestilt seg i 1978, men parolen er ikke blitt mindre aktuell. Som han fremholdt vel 40 år senere i «Sosialdemokratiet: Et regime foran undergangen?» (Morgenbladet, 12. november 2020): «Sosialdemokratiet må ta i tu med et alvorlig ideologisk arbeid for å frigjøre seg fra å diskutere politikk på borgerlige premisser med neoliberale halve og fjerdedels sannheter.» Og han la til med uthevet skrift: «Markedet er den store institusjon vi har laget for å kunne påføre andre skade uten å bære ansvar. Hele ideen med et marked er konkurranse, der de som ikke lykkes, fallerer.» Politikk er, som Hernes sa, «menneskenes forsøk på å få styr på historiens gang – slik at historien ikke er noe vi kan la drive, men sammen må skape». Her har «den politiske venstresiden sviktet i årevis», og anførte som eksempel EUs etablering av «de fire friheter». Poenget med sosialdemokratiet er at de som rammes av markedsøkonomien, «skal få hjelp og svar av politikken»: «Det medfører mange kompromisser – og at en ofte må gå for noe som er nest best.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Kristendom

Kan kristne feire Halloween?

Mange ser Halloween som noe skummelt «hedensk». Det handler om mørke og død, skremmer barn og fører til hærverk. Hver høst gjentas det: Halloween er egentlig en førkristen fest fra Irland, Samhain. Selv om kirken kledde den ut som allehelgensaften, All Hallows Eve, blir den ikke kvitt det hedenske, skal man tro en del protestanter. Stemmer dette? La oss ta et steg til siden og se på kildene. Koblingen mellom Samhein og Halloween er ukjent i førkristne kilder. Den dukker først opp i 1634 hos Geoffrey Keating, en i overkant kreativ katolsk prest som ifølge historiker Ronald Hutton er «helt uten troverdighet».

Statens pensjonsfond utland

Jeg vil ikke være stille

Takk, Anders Breidlid, for din kronikk i Klassekampen om oljefondet (29. oktober). Du setter ord på noe jeg tror flere enn jeg er opptatt av: Skal virkelig hvor mye penger vi tjener på å investere i ulike virksomheter rundt i verden være viktigere enn etikken? Har vi ikke, som et av verdens rikeste land – og ikke minst som oljenasjon – mer eller mindre plikt til å bidra til å redusere noen av de verste følgene klimakrisen selv om de ikke rammer oss, ennå? Jeg er redd du har rett: Faren er stor for at innlegget ditt og tankene dine møtes med dørgende stillhet. Jeg vil i det minste si fra at jeg er en av dem som støtter deg, selv om jeg skulle ønske jeg kunne få til mye mer.

Fn

Fordum­mende om FN

På lederplass på FN-dagen beskrev Klassekampen FN som en nærmest ubrukelig organisasjon, som knapt har livets rett. Hva tjener det til å male virkeligheten slik, at det eneste vi trenger FN til er «sjøfart, luftfart og værdata»? Det er et farlig budskap. Det verden trenger er et sterkere FN, med saklige og godt informerte støttespillere. Ikke flere som ubegrunnet hevder at FN er for stort og får til for lite, uten å være konkret. Det er lett å mene at «Sikkerhetsrådet har alltid vært lammet» og «Det er åpenbart at FN er for stort». Men selv om noe virker åpenbart, trenger det ikke være sant. FN har stått bak over 70 fredsbevarende operasjoner siden 1948.