DebattIdeologi

Tesemaker Hernes

ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS

Storhetstiden for ‘homo oeconomicus’ er over; det er ‘zoon politikon’ som representerer fremtiden.» Det gikk ikke helt slik Gudmund Hernes hadde forestilt seg i 1978, men parolen er ikke blitt mindre aktuell. Som han fremholdt vel 40 år senere i «Sosialdemokratiet: Et regime foran undergangen?» (Morgenbladet, 12. november 2020): «Sosialdemokratiet må ta i tu med et alvorlig ideologisk arbeid for å frigjøre seg fra å diskutere politikk på borgerlige premisser med neoliberale halve og fjerdedels sannheter.» Og han la til med uthevet skrift: «Markedet er den store institusjon vi har laget for å kunne påføre andre skade uten å bære ansvar. Hele ideen med et marked er konkurranse, der de som ikke lykkes, fallerer.» Politikk er, som Hernes sa, «menneskenes forsøk på å få styr på historiens gang – slik at historien ikke er noe vi kan la drive, men sammen må skape». Her har «den politiske venstresiden sviktet i årevis», og anførte som eksempel EUs etablering av «de fire friheter». Poenget med sosialdemokratiet er at de som rammes av markedsøkonomien, «skal få hjelp og svar av politikken»: «Det medfører mange kompromisser – og at en ofte må gå for noe som er nest best.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Skole

Skurdal og skolen

I lederartikkelen 22. januar gir Mari Skurdal en skjev fremstilling av hva jeg har gjort og står for i skolepolitikken. Hun skriver at norsk skole har vært preget av to trender siden Kunnskapsløftet ble innført i 2006. Den ene er at vi gikk bort fra kunnskapsmål. Den andre er at vi «hasteinnførte» digitale enheter. «Dette passet fint i hop med høyresidas vektlegging av valgfrihet og nyttetenkning», skriver Skurdal og viser til at det var jeg, fra Høyre, som sto bak Kunnskapsløftet.

Religion

Drøm og virke­lighet

Hva er virkelig? Så spør Jørg Arne Jørgensen i Klassekampen 22. januar. Han nevner som eksempel et tilsynetalende «overnaturlig» sammentreff: Carl Gustav Jung hadde besøk av en kvinnelig klient da angivelig «en skarabé (en sjelden bille og et sentralt symbol i egyptisk religion) flyvende inn vinduet idet han snakker med en klient om hennes drøm om en skarabé.» Billen som kom flyvende var nok ikke en skarabé, men en gullbasse. Den er vakkert metallgrønn eller gullglinsende eller bronsefarget. De kan ofte ligne mye på de grønne skarabésmykkene som er i handelen. Men gullbassene er avgjort ikke sjeldne, hverken i Sceits (hvor Jung befant seg) eller i Norge.

Iran

De dreper når ingen ser

Torsdag 8. januar ringte søsteren min fra Ahvaz. Hun fortalte at hun hadde vært ute i gatene sammen med min mor på 70 år, mine tanter og folk i alle aldre. Dette var ikke ungdom alene. Det var hele befolkningen. Regimet brukte tåregass.