DebattIdeologi

Tesemaker Hernes

ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS

Storhetstiden for ‘homo oeconomicus’ er over; det er ‘zoon politikon’ som representerer fremtiden.» Det gikk ikke helt slik Gudmund Hernes hadde forestilt seg i 1978, men parolen er ikke blitt mindre aktuell. Som han fremholdt vel 40 år senere i «Sosialdemokratiet: Et regime foran undergangen?» (Morgenbladet, 12. november 2020): «Sosialdemokratiet må ta i tu med et alvorlig ideologisk arbeid for å frigjøre seg fra å diskutere politikk på borgerlige premisser med neoliberale halve og fjerdedels sannheter.» Og han la til med uthevet skrift: «Markedet er den store institusjon vi har laget for å kunne påføre andre skade uten å bære ansvar. Hele ideen med et marked er konkurranse, der de som ikke lykkes, fallerer.» Politikk er, som Hernes sa, «menneskenes forsøk på å få styr på historiens gang – slik at historien ikke er noe vi kan la drive, men sammen må skape». Her har «den politiske venstresiden sviktet i årevis», og anførte som eksempel EUs etablering av «de fire friheter». Poenget med sosialdemokratiet er at de som rammes av markedsøkonomien, «skal få hjelp og svar av politikken»: «Det medfører mange kompromisser – og at en ofte må gå for noe som er nest best.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Forsvar

Er vi villige til å dø for Norge?

Interessen for Forsvaret har økt kraftig de siste årene. Forsvarskommisjonens rapport og Forsvarssjefens fagmilitære råd i 2023 la grunnlag for den nye langtidsplanen som Stortinget vedtok i 2024. Planen innebærer en historisk opprustning av Forsvaret, og er senere blitt styrket ytterligere. Norge vil frem til 2036 bruke 1854 milliarder på forsvar og beredskap. Russlands fullskala-invasjon av Ukraina i 2022 og usikkerheten rundt USAs langsiktige rolle i NATO har vært en vekker. Det er bred enighet om behovet for å styrke Norges forsvarsevne, og få bestrider at økte bevilgninger vil bety flere soldater, mer materiell og bedre beredskap. Likevel overser debatten ofte den mest ubehagelige realiteten: Krig handler om mennesker. Og i krig vil mennesker dø. Ingen investeringer kan fjerne denne grunnleggende sannheten.

Grunnrenteskatt

Om myter om lakseskatt

Den 6. juni skrev jeg at lakseskatten fra 2023 var et forsøk på å beskatte oppdrettebedriftene som brukte fellesskapets fjordallmenninger og som samtidig var beskyttet av et konsesjonssystem. Men skatten har blitt omgått fordi selskapene i stor grad har omstrukturert virksomheten. Jeg skisserte noen muligheter for å bøte på dette. En mulighet er at oppdretterne betaler en fast avgift per kg fisk produsert. Betaling for bruken av fjordallmenningene med en fast avgift per arealenhet per år er en annen mulighet.

Pensjon

En historisk pensjons­økning

Fafo-forsker Hermann Kruses innlegg i Klassekampen 11. juni inneholder mange viktige påpekninger. Noen nøkkelfakta har imidlertid gått Kruse hus forbi. For det første var det ikke regjeringa, men Rødt, som økte minstepensjonen i årets reviderte nasjonalbudsjett. Det gjorde vi fordi prosentregulering alene ikke er nok for å sikre at minstepensjonister får en inntekt det går an å leve av. Fordi det minste pensjonsnivået er mye lavere enn en vanlig lønn, vil selv en regulering med lønnsveksten – som er det Kruse ønsker seg – føre til at pensjonistene blir hengende etter i kroner og øre. Derfor var det Rødts hovedprioritering i budsjettforhandlingene å sikre minstepensjonistene en økning på 8000 kroner. Det er den høyeste økningen noensinne, og også den første gang i manns minne at satsen løftes for alle pensjonister, og ikke bare enslige. Kruse stiller spørsmål ved hvor «raus» denne økningen egentlig er.