På en av stueveggene til forfatteren og litteraturforskeren Tore Rem henger et bilde av Roald Dahls Matilda. Hun er fire år og tre måneder gammel, vil noen sikkert huske fra boken, og sitter i en grønn lenestol og leser Charles Dickens. I løpet av en uke, står det under Quentin Blakes illustrasjon, hadde hun lest ferdig «Great Expectations»: «’I loved it’, she said».
Tore Rem er ironiker av konstitusjon, men ville aldri ha skrevet en konsekvent ironisk biografi.