Colombia

Arbeids­hestdag

17. mai i år igjen! Folkefesten! Vi forbinder det som oftest med dem som kaster seg bunadskledde ut i dansen på Solli plass, med champis i den ene hånda og pølsa til han du skal ligge med på nachet i den andre. Dette er menneskene som er vokst opp med at dagen starter med lukta av en nystrøken linskjorte, og en mor som var oppe 05.30 for å rekke alt hun skulle gjøre. Som siste punkt på lista si bestikker hun barna med is for at de skal gidde å gå i toget. Det er disse som går lanke i lanke med mamma eller pappa på vei hjem etter barnetoget, og klager over at gnagsår fra bunadsskoene. Men snart løper de rundt i sokkelesten på nyklipt gress, for nå er det duket for hagefest! Allerede klokka to er onkel så full at han sovner i pavlovaen, og det var heldig fordi han er alltid er den som blir grenseløst rasistisk på 17. mai. Å, søte tradisjoner! Hurra, roper de! Så er det dem som er vokste opp uten å føle trangen til å rope så høyt hurra.