Albert Edel 9. okt.
Äntligen? Å vedde penger er kanskje ikke egentlig noen «nobel» bedrift, men nå som verdens gjeveste litteraturpris snart skal deles ut, begynner selv den edleste bokorm å vurdere å prøve å sikre seg noen snabba ca$h.
For et år siden var for eksempel undertegnede en hårsbredd unna å sette penger på ein viss dramatikar frå Strandebarm. Jeg har til og med bevis, jeg skrev «i år tror jeg faktisk det blir ham» på melding til en venn like før annonseringa. Da banna jeg høyt da han vant, for å si det sånn, men først og fremst av glede for en verdig prisvinner.
Lista over såkalte favoritter før hver utdeling er alltid ganske lik. Haruki Murakami figurerer på uforklarlig vis år etter år, selv om han er altfor repeterende og idéfattig til å noen gang fortjene prisen. Vår egen Knausemann er stort sett alltid å finne, selv om han både er altfor ung og villig innrømmer, hvis han blir spurt, at han absolutt ikke fortjener prisen. Av nordmenn er det nok bare Dag Solstad igjen som kanskje hadde fortjent prisen, selv om forfatterskapet hans er mer «lokalt» enn Fosses (tenk å se hele verdens lesere streve seg gjennom lokalhistorien og skøytetabellene i «Roman 1987», for eksempel).