Akkurat nå

En natt i Sahara

Onkel Reisende Big Mac

Det hele startet med et eller annet tv-program, der en fyr surret rundt i en ørken og fortalte at det kunne bli en lang natt. «Jeg håper han har med seg dunjakke», mumlet jeg til min medlåntaker. «Dunjakke? Det er jo grisevarmt der», responderte hun. Jeg visste at det kan bli lave temperaturer i Sahara, men det var for seint på kvelden og for lite kunnskap til å kunne servere en god forklaring. Så her er den!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Ještěd

«Skal du også til toppen?», spurte jeg mannen i full denim og sixpence da vi gikk av trikken. «Vi får se hvor langt vi kommer», svarte han og nikket ned mot sønnen, som for å bekrefte overfor avkommet at det var ham som fikk lov å sette takta for utflukten. På toppen av fjellet foran oss raget Ještěd-tårnet (1012 m.o.h), Tsjekkias kanskje merkeligste turistattraksjon. En kjegleformet konstruksjon av stål og betong med en høy mast som griper mot skyene. Bygningen sto ferdig i 1973. Den ble designet av arkitekten Karel Hubáček og tjene både som hotell og tv-tårn.

Ugla

Nattoget

Vi hadde fylt opp sekkene med brød, vin og snacks og ventet i spenning på at nattoget fra Paris Est til Wien skulle dukke opp på infotavla. 14 timer på tvers av Europas sovende midtre lå foran oss. Å legge seg i en by og våkne i en annen langt unna er kontrakten den nattogreisende inngår med togselskapene. Hvor mange timer du får på øyet, er imidlertid høyst vilkårlig. Noen sjeneres av snorkende medpassasjerer, mens andre ikke klarer å synkronisere nattepusten med togets vuggende bevegelser. Selv tenkte vi at håpet om en rolig natt ble knust da en skrikende konduktør jaget oss inn i vogna med budskapet «fritt setevalg!» og vi dermed kunne se langt etter plassene som var anvist på billetten. Men på reise kan uforutsette hendelser også være til ens fordel, bare man vet å benytte mulighetene.

Ugla

Frk. Drew

Jeg holder meg alltid unna mørke smug og lugubre strøk, og når det knirker i ei dør, er jeg like husredd som da jeg var ti. Og det til tross for at jeg som tiåring bestemte meg for at jeg skulle bli Norges svar på den uredde frøken Detektiv når jeg ble stor. Jeg skulle stadig oppdage mystiske hendelser, alltid være på rett sted til rett tid, forfølge smarte kriminelle og gjøre ungdomsopprør i form av banebrytende etterforskning. Planen var å bli den vakre og lynskarpe frøken Detektiv. Og i dag, snart 20 år seinere, skjønner jeg godt mine gamle resonnement. For her om dagen fant jeg igjen en av favorittene mine, «Detektiv Nancy Drew og hulens hemmelighet». Om den 16 år gamle Nancy Drew med adresse River Heights, datter av selveste advokat Carson Drew.

Blümchen