Akkurat nå

En natt i Sahara

Onkel Reisende Big Mac

Det hele startet med et eller annet tv-program, der en fyr surret rundt i en ørken og fortalte at det kunne bli en lang natt. «Jeg håper han har med seg dunjakke», mumlet jeg til min medlåntaker. «Dunjakke? Det er jo grisevarmt der», responderte hun. Jeg visste at det kan bli lave temperaturer i Sahara, men det var for seint på kvelden og for lite kunnskap til å kunne servere en god forklaring. Så her er den!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Arbeids­hestdag

17. mai i år igjen! Folkefesten! Vi forbinder det som oftest med dem som kaster seg bunadskledde ut i dansen på Solli plass, med champis i den ene hånda og pølsa til han du skal ligge med på nachet i den andre. Dette er menneskene som er vokst opp med at dagen starter med lukta av en nystrøken linskjorte, og en mor som var oppe 05.30 for å rekke alt hun skulle gjøre. Som siste punkt på lista si bestikker hun barna med is for at de skal gidde å gå i toget. Det er disse som går lanke i lanke med mamma eller pappa på vei hjem etter barnetoget, og klager over at gnagsår fra bunadsskoene. Men snart løper de rundt i sokkelesten på nyklipt gress, for nå er det duket for hagefest! Allerede klokka to er onkel så full at han sovner i pavlovaen, og det var heldig fordi han er alltid er den som blir grenseløst rasistisk på 17. mai. Å, søte tradisjoner! Hurra, roper de! Så er det dem som er vokste opp uten å føle trangen til å rope så høyt hurra.

Milennial_knegg

Isolat

Statusrapport fra 15 kvm: Jeg kommer inn døra hjemme og setter meg, noe perpleks fordi jeg har glemt hva jeg skulle. Her blir jeg sittende og kikke på kjøkkenet en stund. Ikke har jeg noe valg, alt er jo kjøkken på mine 15 kvm leilighet. Ikke har jeg klart å konsentrere meg om å rydde heller. Klær overalt. Plast overalt (jeg har glemt å kjøpe lilla resirkuleringsposer). 40 par sko i haugen i den lille gangen.

Milennial_Buddy

Langt land

Diktet «Nord» av Rolf Jacobsen, med strofer som «Vinterens flammehimmel, sommernattens solmirakel», er elsket i nord. Ikke minst treffer sluttstrofen: «Det er langt, dette landet. Det meste er nord». Akkurat det siste ble jeg nylig minnet om, da jeg reiste med bil fra Vesterålen til Trondheim. Som passasjer hadde jeg god tid til å beundre landskapet vi kjørte gjennom. Ei slik reise er ei påminning om hvor langt og mangfoldig dette landet er. Man ser også veldig tydelig at i distriktene i Norge bor det fortsatt folk, i levende lokalsamfunn. Noe man ikke skal lenger enn til Nord-Sverige for å skjønne at ikke er en selvfølge. Fortsatt er de fleste bolighus langs veiene godt vedlikeholdt, selv om mange fjøs og naust står til nedfalls.

siss