Mens boligeiere de siste tiårene har fått både fordeler i skattesystemet og gevinst i markedet, har leieboere stort sett vært overlatt til seg selv og et mylder av private utleiere.
Bolig er ikke bare ettertraktet for dem som trenger et hjem. Den gunstige beskatningen, og den høye prisstigningen i deler av landet, har gjort bolig til et yndet spekulasjonsobjekt. Det er over 250.000 sekundærboliger i Norge. Hvor mange av dem som leies ut, vet vi ikke.
Medieoppslag den siste tiden viser at det flere steder er mangel på utleieboliger, og at prisene skyter i været. I fjor økte leieprisene i de store byene med 7,7 prosent. Gjennomsnittsprisen for å leie en leilighet i Oslo er nå over 19.000 kroner i måneden.
Leietakerne er den minst bemidlede delen av befolkningen. En av fem leier bolig. Andelen er størst blant unge. Men også omtrent ti prosent av befolkningen over 40 år leier bolig. Det er med andre ord sannsynligvis flere hundre tusen som leier hele livet. De har vært en neglisjert gruppe altfor lenge.
Syv av ti boliger som leies ut eies av privatpersoner som leier ut deler av egen bolig eller en sekundærbolig. Større utleiere som driver med utleie som næring står for omtrent 14 prosent av utleieboliger. Å overlate leiesektoren til det private markedet har vist seg å være en risikabel strategi. Utleiere som har spekulert i at utleieboligen skal gi dem inntjening fra dag én, har ikke tålt renteoppgangen. Mange har prøvd å presse prisen oppover for å dekke inn kostnaden, andre har valgt å selge. På få år har det blitt 8000 færre sekundærboliger i Oslo. Eiendomsgiganten Ivar Tollefsen har også varslet at han skal selge unna utleieboliger.
Når mange utleiere har kortsiktig profitt som mål, blir sektoren ustabil. Svingninger i økonomien fører rett og slett til at mange må flytte fra hjemmet sitt, og må ut på et stadig mer presset og stadig dyrere leiemarked.
I et nytt notat foreslår Manifest Analyse tre grep for å gjøre leiesektoren mer levelig.
Utleieregister. Det er for lite kontroll med utleie i dag. Vi foreslår at alle boliger som ikke bebos av eierne registreres i et utleieregister. Det vil gi en oversikt over hvor mange potensielle leieboliger som finnes, inkludert boliger som står tomme. Det vil gi et bedre tallgrunnlag for å diskutere boplikt, slik de for eksempel har i København.
Et utleieregister bør også inneholde leieforhold, inkludert leiepris. Rapportere feil og mangler kan også registreres, og gjentatte merknader på samme bolig kan sanksjoners med utleieforbud.
«Når mange utleiere har kortsiktig profitt som mål, blir sektoren ustabil»
Pristak på husleie. I de største byene har leieprisene skutt i været. Vi foreslår å innføre et pristak på hvor mye utleiere kan ta i husleie: 200 kroner per kvadratmeter i måneden. Det vil si 10.000 kroner for en bolig på 50 kvadratmeter.
Pristaket er høyere enn priser er mange steder i landet, og prisene der vil ikke påvirkes av et pristak. Men i pressområdene hadde et pristak betydd en betydelig reduksjon i husleien. Et pristak bør følge generell prisstigning, og husleien vil dermed være forutsigbar for leietagerne.
Begrensninger i leieinntekter vil redusere profittmuligheten for utleiere, og vil gjøre bolig til et mindre attraktivt spekulasjonsobjekt. Det kan føre til færre utleieboliger. Derfor er det tredje og siste grepet helt avgjørende.
En stor allmenn leieboligsektor. Hvis private utleiere velger å selge unna utleieboliger, må leietagere ha et alternativ. Derfor bør myndighetene sørge for at det bygges opp en allmenn boligsektor etter modell fra Danmark: Rimelige leieboliger med tidsubestemte kontrakter, eid av boligorganisasjoner som ikke har profitt som formål.
I Danmark er hver femte bolig en allmenn bolig. Så mange trenger vi ikke i eierlandet Norge. Men hvis en allmenn boligsektor skal monne, må vi bort fra småskala prøveprosjekter. Vi forslår å utvide en allmenn boligsektor med 5000 boliger hvert år.
Fremfor å tenke at alle boligene skal bygges, bør det også kjøpes boliger til en allmenn boligsektor. Det går veldig mye raskere enn å bygge.
Først og fremst bør det etableres allmenne boliger i pressområdene, hvor prisene er høyest. Men allmenne boliger kan også etableres i distriktene der boligmangel gjør det vanskelig å rekruttere arbeidskraft.
5000 boliger i året kommer til å koste et tosifret antall milliarder, hvert år. Hvor skal pengene tas fra? Ifølge Skatteutvalgets NOU fra 2022 subsidieres boligeiere med 123 milliarder kroner hvert år, gjennom gunstige skatteordninger. Her finnes det rom for omfordeling.
En mulighet er et forslag fra Skatteutvalget. De foreslår å innføre en moderat boligskatt basert på verdien av boligen. For eiere av en bolig til fem millioner kroner, vil det bety en skatteregning på 900 kroner i måneden. Dette er mindre enn det en gjennomsnittlig familie får i rentefradrag. En slik skatt vil gi skatteinntekter på over 17 milliarder kroner, nok til å bygge opp en allmennboligsektor på 5000 boliger hvert år.
Politikken som har støttet opp under eierlinja har gitt mange nordmenn trygge og gode hjem. De som står utenfor, har blitt oversett. Tiden er overmoden for en ny politikk for leietagere.