I Nasjonalbudsjettet for 2024 skrev Støre-regjeringen at Norge «har klart å kombinere høy økonomisk vekst og lav ulikhet». Men nye måter å regne på inntektsulikhet på viser at forskjellene kanskje er større enn de ser ut i offisiell statistikk.
Forskere ved Statistisk sentralbyrå har undersøkt hvordan inntektsfordelingen er om man inkluderer verdiene som ligger i tilbakeholdt overskudd i selskaper folk eier, i inntektsmålet. Svaret er at ulikheten gjør et byks. Ulikheten i inntekt etter skatt er mellom 37 og 50 prosent høyere enn målt med offisiell statistikk.
Grunnen er enkel: De aller rikeste, de 0,1 prosentene av befolkningen med høyest inntekt, har to til tre ganger høyere inntekt med den nye regnemåten. Det er også utviklingen i den øverste prosenten som driver veksten i ulikhet på samfunnsnivå.
– Det vi ser er at utvikling i inntektsulikhet i stor grad er drevet av inntektsutviklingen til de som befinner seg helt øverst i inntektsfordelingen. Når inntektsulikheten går opp, er det fordi de rikeste blir rikere, sier SSB-forsker Ola Lotherington Vestad til Klassekampen.
Har økt siste år
Den nye rapporten Vestad har laget er en oppdatering av beregninger som ble gjort av SSB-kollega Rolf Aaberge med flere for perioden 2001 til 2018. De nye beregningene viser utviklingen fram til og med 2022. Rapporten viser at i perioden 2016–2022 har ulikheten vokst med fem prosent. Til sammenligning viser den vanlige ulikhetsstatistikken at ulikheten bare har vokst med 0,2 prosent i samme periode.
Vestad mener deres regnemåte gir et riktigere bilde av virkeligheten.
– I offisiell statistikk inkluderer de bare som inntekter utbytte som realiseres på personlig hånd. Det er et ufullstendig mål på inntekt fordi beslutningen om hvor mye som skal realiseres avgjøres av valg og tilpasninger de tar. Det er fortsatt eiernes inntekter selv om de ligger i holdingselskaper og står på et selskaps konto.
Skattehull
De rikeste personene har mesteparten av sine inntekter organisert gjennom eierskap til selskaper. Her er det store skattehull, ifølge sjeføkonom i LO Roger Bjørnstad.
– Rapporten viser hvordan de som lever av kapitalinntekt, kan bygge seg opp enorme formuer i holdingselskaper. Og de bruker ressurser på hvordan de kan få ut pengene uten å betale skatt. Kreativiteten er stor, sier Bjørnstad til Klassekampen.
Bjørnstad mener problemet har oppstått på grunn av den såkalte fritaksmodellen, som gjør at utbytte som overføres til personlig eide holdingselskaper er skattefrie.
– Fritaksmodellen må utformes så det ikke lar seg gjøre. En ting kan være å innføre utbytteskatt til personlig eide holdingselskaper. Noe må gjøres. Skatteutvalget tallfestet det til 3100 milliarder kroner som ligger ubeskattet i holdingselskaper, sier han.
Et konkret forslag han mener er overmodent er en konsumskatt.
– For over to år sendte finansdepartementet på høring en skjerpet skatt på konsumgoder i egne selskaper, men det har ennå ikke kommet på plass. Milliardærer henter ut skattefrie penger gjennom kapitalgoder som holdingselskaper har kjøpt, men privatpersonene står fritt til å bruke. Det handler om alt fra hester og kunstsamlinger til landsteder og privathelikoptre, som de bruker selv, men som eies av selskapet.
Vil øke selskapsskatten
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen mener en løsning vil være å ta tak i selskapsskatten, som de siste ti årene har blitt kuttet fra 28 til 22 prosent.
– Forskningen viser at kutt i selskapsskatten er en stor del av forklaringen på økt ulikhet. Mange næringer som går med vanvittige overskudd betaler mindre skatt. Å øke den vil være en målrettet måte å redusere ulikheten på, sier hun til Klassekampen.
I tillegg mener hun at reglene for selskapers framskriving av underskudd må endres.
– Før var det en tidsgrense for dette på ti år. Den ble fjernet. Størrelsen på dette har økt voldsomt. Det gjør at man kan trikse med skatt over tid lettere, sier hun.