Se på bildet i denne saken. Da Elon Musk nylig traff Italias statsminister Giorgia Meloni, så stemningen så heit ut at tek-mogulen etterpå måtte gå ut og avkrefte rykter om et romantisk forhold.
Men politisk er det ikke lenger tvil: De sitter i samme båt, langt ute på høyresida. Der har Musk havnet etter en transformasjon som speiler en større utvikling i hele Silicon Valley.
Teknologidistriktet i California ble lenge sett på som en liberal bastion. Et sted hvor selskaper som Google – med mottoet «Don’t Be Evil» – fylte Barack Obama og Hillary Clintons valgkampkasser.
Også Musk stemte tidligere på Demokratene. I dag lemper X-eieren ut høyrepropaganda på sin egen digitale plattform og kan få en jobb i en ny Donald Trump-administrasjon.
Så hva skjedde? Hvorfor vokser alliansen mellom USAs tek-oligarker og ytre høyre?
Skremt av staten
Historien om transformasjonen handler både om Silicon Valleys militære røtter, tek-oligarkers forakt for demokrati og USAs rivalisering med Kina. Men skal vi forstå den pågående kulturevolusjonen, må vi også se for oss Musk da pandemien traff verden.
– På samme måte som mange andre ble tek-milliardærer ble Musk radikalisert av pandemien. Nå så de makta staten faktisk kan ha, sier tek-forfatter og The Nation-skribent Paris Marx til Klassekampen via videosamtale fra Montreal.
De siste årene har geografen fulgt både den teknologiske og politiske utviklingen i Silicon Valley tettere enn de fleste, blant annet gjennom sin populære podkast «Tech Won’t Save Us».
Pandemien var en skremmende opplevelse for milliardærer som Musk, sier Marx. I årevis hadde både Demokrater og Republikanere gitt tek-industrien frie tøyler til å vokse seg store og mektige. Nå oppdaget milliardærene at staten, dersom politikerne virkelig vil, også kan ta store, radikale grep på vegne av fellesskapet.
Musk tvitret at «lockdowns» var fascisme. Han raste mot det han kaller et «woke mind virus» – som han gir skylda for at et av barna hans har skiftet kjønn – og han nektet å følge ordre om å holde Tesla-fabrikken i California stengt. For hva kunne bli det neste? Mer regulering og økonomisk omfordeling?
Bøddelen Biden
Det gikk fra vondt til verre for teknologigigantene etter at Joe Biden ble valgt til president. Plutselig snakket ikke myndighetene lenger om dem som jobbskapere USA kunne være stolte av, men også om såkalt anti-trust regulering og kamp mot monopoler i økonomien.
Slike ideer hadde fått styrke etter 2016-valget, der mange blant Demokratene mente at tek-selskaper som Mark Zuckerbergs Facebook hadde spilte en avgjørende rolle i Trumps seier.
Nå var det på å tide å skaffe seg kontroll.
– Biden og Demokratene innså at disse selskapene er blitt så store og mektige og har stor påvirkning på samfunnet. Og derfor ble regjeringen mer aggressive i håndhevingen av reguleringer, sier Marx.
Han mener mange i tek-industrien tok dette «som en personlig fornærmelse», og dermed flyttet sin støtte til Republikanerne.
Musk, som vokste opp under apartheid i Sør-Afrika, har de siste årene flere ganger fremmet en amerikansk versjon av «The Great Replacement Theory». Det er en høyreradikal konspirasjonsteori også Meloni deler, om at Vestens folk byttes ut med innvandrere.
– Kanskje har Musk alltid vært denne personen innerst inne. Men nå omfavner han og andre i Silicon Valley en ekstrem høyrepolitikk på et helt annet vis enn før, sier Marx.
Thiels tese
En annen som står sentralt i omveltningen er risikokapitalisten Peter Thiel. Sammen med Musk tilhører han en gruppe mektige Silicon Valley-investorer kjent som «Paypal-mafiaen», som tjente seg rike på salget av betalingstjenesten Paypal på 1990-tallet.
Helt siden studietida på Stanford University – der mange av Silicon Valleys mektigste har utdannet seg – har Thiel vært en kontrær og konservativ fanebærer. I 2016 var han en av helt få i tek-dalen som åpent støttet Trump.
Thiel er kjent for radikale teknokratiske og libertarianske ideer. Han er en sterk kritiker av demokrati som styringsform og mener at milliardærer som ham, i innovasjonen og framskrittets navn, må frigjøres fra nasjonalstatens klamme favn.
– Men i dag argumenterer Thiel mer for at Silicon Valley må erobre staten istedenfor, sier Marx.
En av dem som kan hjelpe ham med dette, er mannen som Donald Trump har valgt til visepresidentkandidat – J.D. Vance.
Det er Peter Thiel har finansiert store deler av Vance sin politiske karriere. Vance – som skrev boka «Hillbilly Elegy» om en vanskelig oppvekst i Ohio – skal fungere som en bru til den hvite arbeiderklassen, Midtvesten og det rurale Amerika. Og om Trump vinner, kan Thiel få en av sine egne på innsida av Det hvite hus.
Operasjon Vance
Et annet medlem av Paypal-mafiaen, David Sacks, har også blitt en sentral del av Trump-leiren i Silicon Valley. I sommer holdt han en pengeinnsamling for Trump. Der spurte han andre tek-rikinger hvem Trump burde velge som visepresidentkandidat.
– Alle svarte J.D. Vance. Han er en av deres egne folk, sier Marx.
– I hvilken grad må vi forstå Vance som Thiels forlengede arm inn i en ny Trump-administrasjon?
– Vance har sikkert noen egne tanker, men jeg ser ham i stor grad som en brikke for Thiel. Han har vært linket til Thiels nettverk i mange år og Thiel har gitt ham jobber og finansiert hans politiske karriere. Og hvis Trump vinner, vil Vance gi Thiel mye innflytelse, sier Marx.
Thiel har selv gitt uttrykk for at han var skuffet over de første fire årene med Trump.
– Han ville at Trump skulle gå enda lenger. Og jeg tror en ny Trump-administrasjon vil bli mer ekstrem. Trump har ikke lenger de moderate folkene rundt seg, men er omgitt av mer ekstreme folk. Samtidig er han mye mer avhengig enn før av en ytterliggående høyreside i tek-industrien, som har fått ham til å velge Vance som sin visepresidentkandidat.
– Hvor redde bør vi være for Thiel?
– Vel, Musk får mer oppmerksomhet. Men jeg har pleid å tenke at Thiel er en større trussel. Han har vært en viktig pådriver for det ideologiske skiftet i Silicon Valley og har et stort nettverk av rike folk som deler mange av hans ideer. Han har i årevis brukt sin rikdom og makt til å realisere sitt politiske prosjekt, sier Marx.
Tilbake til røttene
Så hva er det Thiel vil bruke sin innflytelse til? En sentral del av hans prosjekt har lenge handlet om å styrke samarbeidet mellom Silicon Valley og forsvarsindustrien.
Peter Thiel har gjennom dataovervåkingsselskapet Palantir tjent milliarder på kontrakter med CIA og Pentagon. Det er på mange måter en retur til tek-bransjens egne røtter, påpeker Paris Marx.
– Dagens Silicon Valley ville aldri eksistert uten alle pengene som strømmet dit under andre verdenskrig og den kalde krigen, sier han.
Lenge var det likevel upopulært å samarbeide med militæret i liberale Silicon Valley. De siste årene har slikt samarbeid blitt stadig mer stuereint, ikke minst takket være rivaliseringen med Kina.
Den gir tek-mogulene muligheten for lukrative kontrakter, samtidig som de kan framstille seg som gode og viktige patrioter, heller enn en trussel mot økonomi og demokrati.
– Da flere i Washington ville regulere dem, dukket det opp en konkurrerende fortelling, om at USA trenger tek-selskapene for å forsvare amerikansk makt mot en voksende geopolitisk konkurrent, sier Marx.
Google har tidligere blitt anklaget av Thiel for å være forrædersk på grunn av samarbeid med Kina. Nå samarbeider Googles tidligere sjef Eric Schmidt tett med Pentagon. Han bruker ikke minst både rivaliseringen med Kina og krigen i Ukraina som argumenter for å styrke militærets bruk av kunstig intelligens.
Også Elon Musk sitt selskap Space X har store kontrakter med forsvarsindustrien.
– Silicon Valley-selskaper som Google og Facebook har investert enorme summer i kunstig intelligens, men sliter foreløpig med å tjene penger på teknologien. Ser de Pentagon og våpenindustrien som løsningen?
– Det er definitivt en måte de kan tjene penger på. Palantir har allerede KI-kontrakter med Pentagon, som har store ressurser, sier Marx.
Hva med Harris?
På tross av høyrevinden i Silicon Valley har Demokratene fortsatt sine egne, mektige tek-donorer. En av dem er Linkedin-grunnlegger Reid Hoffman, som også tilhører den såkalte Paypal-mafiaen.
Men også Hoffman bruker sin politiske innflytelse til å kjempe for lavere skatter og fjerne regulering av brysomme ting som arbeidsrettigheter eller miljø- og klimaavgifter, sier Marx.
Hoffman har allerede bedt Kamala Harris om kvitte seg med Lina Khan, lederen for USAs konkurransemyndigheter. Mange på venstresida frykter at Harris, som selv er fra California, står for nær tek-bransjen og vil reversere Bidens progressive reformer.
– Jeg tror tek-industrien ser en Harris-administrasjon som mer vennlig enn Biden, sier Paris Marx.
Blant mange Harris-tilhengere finnes det samtidig et håp om at Trump og Vance sine bånd til Silicon Valley-milliardærene skal virke frastøtende på velgerne. Paris Marx mener at Trump anno 2024 har mistet noe av sin breiere appell fra 2016 og nå framstår «helt opphengt i nisjepreget konspirasjonsteorier som stammer fra ytre høyre-sirkler på internett». Men det betyr ikke at han er sjanseløs.
– Amerikansk politikk er nå så polarisert, så ekstrem og så gjennomsyret av konspirasjoner at Trump fortsatt kan vinne, sier Marx.