Anmeldelse

Synne, No!

Dette har vi hørt før.

Ida Madsen Hestman
Bransjeyndling: Synne Vo på Spellemann i 2021. Foto: Annika ByrdeBransjeyndling: Synne Vo på Spellemann i 2021. Foto: Annika Byrde

Synne Vo

Kanskje det går te helvete

Album

Warner

Synne Vorkinn er fra Lesja i Gudbrandsdalen og det høres. Med debutalbumet «Kanskje det går te helvete» så vidt ute, har hun også solgt ut konserten på Sentrum Scene denne fredagen. At dette er «det neste store» sier like mye om andre middelmådige lettbeintheter som gjør det bra på hitlister her til lands som Synne Vo selv, som har tre låter på New Music Friday Norge nå. Det betyr ikke at denne musikken har noe mer å by på enn den hun har laget før, for Vidar Villa eller Hagle.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Film

A broken Hallelujah

Den plagede kunstneren på det store lerretet.

Opera

Du store Verdi

«Don Carlo» i Operaen med suverene solister.

Kommentar

Rå lyd og moral­panikk

Link Wrays «Rumble» fra 1958, med den rå gitartonen, er fortsatt den eneste instrumentallåta som noen gang har blitt svartelista på amerikanske radiostasjoner. Ordet «rumble» var nemlig slang for slagsmål og gjengoppgjør. Likevel nådde den 16. plass på Billboard Hot 100 og 111. plass på R&B-lista. I 1950-tallets USA var Senatets «Juvenile Deliquency»-høringer et hett samtaleemne. De handlet om hva som «fordervet den amerikanske ungdommen» – og rock ’n’ roll ble beskrevet som en av katalysatorene for det moralske forfallet. Raseskillepolitikken, som fortsatt ble strikt håndhevet i sørstatene, lå som et bakteppe her.