Det nye Midi

Geordie Greep er på hesten igjen.

Arvid Skancke-Knutsen

BALANSEKUNSTNER: Tidligere Black Midi-frontmann Geordie Greep går solo. Foto: James Potter

Geordie Greep

The New Sound

Album

Rough Trade

Det var med en viss tristhet at jeg registrerte at Britiske Black Midi var oppløst – noe frontmannen og gitaristen Geordie Greep selv forkynte på X i august. Samtidig ble det også klart at han ville slippe sitt første soloalbum i løpet av kort tid, som foreligger nå – som en intens, frodig og grandios affære med godt over en times spilletid. Mer enn tretti musikere er involvert, der flesteparten av låtene er spilt inn i Brasil. I tillegg spiller 25 år gamle Greep en lang rekke instrumenter selv.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Anmeldelse

Synne, No!

Dette har vi hørt før.

Ida Madsen Hestman

Bransjeyndling: Synne Vo på Spellemann i 2021. Foto: Annika Byrde

Synne Vo

Kanskje det går te helvete

Album

Warner

Synne Vorkinn er fra Lesja i Gudbrandsdalen og det høres. Med debutalbumet «Kanskje det går te helvete» så vidt ute, har hun også solgt ut konserten på Sentrum Scene denne fredagen. At dette er «det neste store» sier like mye om andre middelmådige lettbeintheter som gjør det bra på hitlister her til lands som Synne Vo selv, som har tre låter på New Music Friday Norge nå. Det betyr ikke at denne musikken har noe mer å by på enn den hun har laget før, for Vidar Villa eller Hagle.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Anmeldelse

Helmaks Nix

I norsk rockemusikk har 1966 aldri hørtes bedre ut.

Arvid Skancke-Knutsen

BERGENSBØLING: Som kan sin garasjerock. Foto: Adam Reis

Nix & the Nothings

Utterly Useless

Album

Westergaard Records

Ah, garasjerock! Enkelte kilder hevder at det kan ha vært så mange som 180 000 band i USA fra 1964 til 1968 som passer inn under denne samlebetegnelsen. De spilte som regel musikk som var energisk, boblende og skitten – i slekt med de mest outrerte rockabilly-platene fra noen år før. Det var lyden av anti-konformitet, fyrt opp av like deler vitalitet, kåtskap og aggresjon.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn