Anmeldelse

Øm om hjertet, ør i hodet

Caribou klubber det opp.

Ida Messel
Mannen med maskene: Dan Snaith har mange artistnavn, men mest kjent er han som Caribou. Foto: Richard KentworthyMannen med maskene: Dan Snaith har mange artistnavn, men mest kjent er han som Caribou. Foto: Richard Kentworthy

Caribou

Honey

Album

Merge/City Slang/Playground

Fin-techno kan man kanskje kalle det Caribou og lignende initiativer har bidratt med, som har vridd på det elektroniske klubbmusikkformatet og gjort det mer lett-lyttelig. Det betyr at strenge taktrepetisjoner har blitt brutt opp kanskje rett før de blir for masete, at melodisk dybde har vært vektlagt til fordel for monoton tregreps-punk. Kanskje har låtene hatt vers/refreng-struktur à la pop, og kanskje har man kunnet høre forseggjorte vokaler over arrangementet – vokaler som forteller noe.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Kommentar

Røtter og føtter

I forrige uke spurte NRK om jeg kunne stille opp i en sak om det norske musikkåret 2026, for å si noe om hvilke sjangere og artister jeg trodde kom til å gå bra i dette ferske året. Å spå framtida er alltid umulig, og å spå framtida for en så fragmentert, forvirret og virvelvindkjapp bransje som musikkbransjen er ekstra umulig. Men jeg sa ja, bablet litt om 2025s to store gjennombrudd, Ari Bajgora og Tobias Sten, om kommers-potensialet i den nye folkemusikkbølgen, og om Sassy 009 – som tilhører det sjiktet av norske artister som er såpass edgy at de blir større i utlandet enn her (tenk Smerz og Okay Kaya). Men mens jeg sto der, hyperbevisst på kameralinsen, glemte jeg å nevne det viktigste. Og det var at lyden av 2026 – som lyden av 2025, 2024 og 2023 – ikke var så mye lyden av en spesifikk sjanger, men heller lyden av noe breiere: nemlig det lokale. Eller tradisjonen, om du vil. Dette er ikke nytt, men tendensen synes bare å styrke seg. Verdens mest strømmede artist i fjor var, nok en gang, puertorikaneren Bad Bunny.

Intervju

Gluecifer gjør comeback: – Naturlig at det blir dårlig stemning og bitterhet

Album

Mellom linjene

Enten det handler om eksistensiell kulde eller sorgløs spenst, er det noe eget å tolke Sjostakovitsj.