Fin-techno kan man kanskje kalle det Caribou og lignende initiativer har bidratt med, som har vridd på det elektroniske klubbmusikkformatet og gjort det mer lett-lyttelig. Det betyr at strenge taktrepetisjoner har blitt brutt opp kanskje rett før de blir for masete, at melodisk dybde har vært vektlagt til fordel for monoton tregreps-punk. Kanskje har låtene hatt vers/refreng-struktur à la pop, og kanskje har man kunnet høre forseggjorte vokaler over arrangementet – vokaler som forteller noe.
Caribou klubber det opp.
Øm om hjertet, ør i hodet
