Anmeldelse

Helmaks Nix

I norsk rockemusikk har 1966 aldri hørtes bedre ut.

BERGENSBØLING: Som kan sin garasjerock. Foto: Adam ReisBERGENSBØLING: Som kan sin garasjerock. Foto: Adam Reis

Nix & the Nothings

Utterly Useless

Album

Westergaard Records

Ah, garasjerock! Enkelte kilder hevder at det kan ha vært så mange som 180 000 band i USA fra 1964 til 1968 som passer inn under denne samlebetegnelsen. De spilte som regel musikk som var energisk, boblende og skitten – i slekt med de mest outrerte rockabilly-platene fra noen år før. Det var lyden av anti-konformitet, fyrt opp av like deler vitalitet, kåtskap og aggresjon.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.