Én av ti nordmenn sliter med høst- og vinterdepresjon, skriver NRK. Hva feiler det de resterende 90 prosentene, lurer jeg på?
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnentKirkemøtet i Nikea vedtok for 1700 år siden «den nikenske trosbekjennelsen», som hver søndag brukes i gudstjenestene. Men bare bokmålsbrukerne har framført trosbekjennelsen korrekt. Lørdag kveld ble oversettelsesfeilen rettet opp av Kirkemøtet i Trondheim. «Ei enkel avgjerd og ei stor hending», sa nynorskbruker og biskop i Bjørgvin, Ragnhild Jepsen. For lektorstudent og nynorsking Inga S Dekko er det en seier. I 2023 tok hun ordet på Kirkemøtet og ba biskopene gjøre følgende endring i oversettelsen: Fra «Eg trur på Gud Fader, den allmektige, som skapte himmel og jord» til «Eg trur på Gud Fader, den allmektige, skapar av himmel og jord». Nå er endringen vedtatt av et samstemt Kirkemøte. Dermed har nynorsk- og bokmålsbrukere i kirka fått et omforent Gudsbilde.
Åse BrandvoldNorges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har investert 350 millioner kroner i Longyearbyen for å gi byens 2500 innbyggere det de kaller landets mest avanserte sikringstiltak. Bakgrunnen er både klimaendringer og to tragiske snøras som rammet tettbebyggelsen i 2015 og 2017. To liv gikk tapt, og mange reddet livet på nærmest mirakuløst vis. Sukkertoppen, som rager over byen, har nå fått til sammen 2000 meter med skredsikring, og de 15 radene med tiltak gir nå bybildet en annen design. Det er i tillegg laget opptil seks meter høye skredvoller, som skal stoppe både jord og snøskred. Og i Vannledningsdalen er det etablert 14 flomnett, som skal hindre at sørpeskred kommer i stor fart mot bebyggelsen. Elva gjennom byen, som blir stor og sterk hver vår, har også fått permanente «vegger» som skal hindre erosjon og holde vannet der det skal være. «Longyearbyen har nå noen av de mest avanserte siktingstiltakene mot naturfare i Norge», sa skred- og vassdragsdirektør Brigt Samdal da de omfattende tiltakene ble offisielt åpnet sist torsdag.
Ole Magnus RappNorges eldste eksportvare, tørrfisken, er på full fart inn på Unescos liste over immateriell kulturarv. Tørrfisken vil da havne på lag med ulike typer håndverk, musikk, dans, muntlige fortellinger og mattradisjoner. I juni arrangerer den samiske fiskerorganisasjonen Bivdu internasjonal samling på Nordkyn i Finnmark, der de sjøsamiske tradisjonene rundt det å tørke fisk skal framheves. Interesserte fra Italia, Island, Nigeria og Tyskland kommer. Å henge fisk til tørk har pågått langs norskekysten så lenge her har bodd folk. Områder som Lofoten, med lite frost om vinteren, er blant ideelle tørrfisksteder, men det finnes også gode steder i Troms og Finnmark. Vikingene hadde med seg tørrfisk på sine ferder, siden den som mat kunne oppbevares i årevis.
Ole Magnus Rapp