DebattNato

Den øverste Nato-dåren takker av

Sigurd Allern (Professor emeritus i journalistikk, UiO)
THE SUPREME FOOL: Under Nato-jubileet i juli delte Joe Biden ut den høythengende Presidential Medal of Freedom til en tydelig opprømt Jens Stoltenberg, som i dag formelt går av som Natos generalsekretær. FOTO: JIM WATSON, NTB/AFPTHE SUPREME FOOL: Under Nato-jubileet i juli delte Joe Biden ut den høythengende Presidential Medal of Freedom til en tydelig opprømt Jens Stoltenberg, som i dag formelt går av som Natos generalsekretær. FOTO: JIM WATSON, NTB/AFP

Jens Stoltenberg er ferdig med en tiårig jobb som Natos generalsekretær, og takksigelsene for innsatsen strømmer på. Han har vært en populær Nato-administrator i Washington under skiftende presidentregimer. I Donald Trumps presidentår bidro Stoltenberg til å bedre stemningen gjennom støtte til kravet om at europeiske medlemsland måtte ruste opp langt mer. Med Joe Biden ble stemningen enda bedre, ettersom Stoltenberg entusiastisk delte hans syn på USA som «den uunnværlige nasjonen», supermakten som forsvarer «den internasjonale orden» mot ufrihet og autokrati.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Europa

Todelinga

Korfor har den norske venstresida reagert sterkare på invasjonen av Ukraina i 2022 enn på invasjonane Ungarn i 1956 og Tsjekkoslovakia i 1968? Dette er det underliggande spørsmålet i Brigt Kristensen sin kommentar i Klassekampen 5. juli. Han har rett i at årsaka ikkje kan vera at Ukraina ligg nærmare Norge enn dei to andre landa. Eg tenker at årsaka kan vera at vi ikkje lenger har ei avtalt deling av Europa mellom to supermakter, ei todeling som gav Vest-Europa sikkerheit og sjølvstyre, mens Aust-Europa vart påtvinga underordning under sovjetrussisk herredømme. Denne forelda forskjellsbehandlinga av land i ulike delar av Europa trudde vi tok slutt i 1991, men nå viser det seg at Russland har andre planar. Samtidig ser vi at USA samrår seg med Russland og truar med å ta kontroll over Grønland med makt.

Magne Kaldhusdal
Russland

Freden må komme innenfra

Thorbjørn Jaglands oppfordring til en ny fredsbevegelse i Europa (Klassekampen, 24. juni) er både velment og nødvendig. Diplomati, nedrustning og forsvar av FN-pakten trenger alltid sterke røster. Men i forsøket på å rette blikket mot Vesten, hopper Jagland elegant over det som burde være selve utgangspunktet for enhverfredsbevegelse nå: Russlands brutale angrep på Ukraina. Uten en ærlig anerkjennelse av dette overgrepet – og av det ansvaret som hviler tungt på Kreml, blir ropet om fred tomt. En ny fredsbevegelse kan ikke bare være vestlig og moralsk, den må også ha sitt utspring i Russland. Ukrainske sivile mister liv og hjem i en krig de ikke har bedt om.

Kjell Olav Mangset
Adopsjon

Bufdirs begrun­nelse er beviselig feil

Det er godt at Bufdir ser nødvendigheten av å sikre trygge adopsjoner. Gjensidig systemtillit er grunnlaget for arbeidet mellom myndighetene. Det er også nødvendig med kontroll. Vår kritikk er at Bufdir ikke har nok kompetanse. De har ikke vært på tilsynsreise i Colombia siden 2017. For å sikre trygge adopsjoner må man ha landkompetanse og kjenne kultur, lovverk og systemer. Vi sendte en ellevesider lang klage med utredning på sentrale elementer i Haagkonvensjonen som Bufdir ikke har fulgt.

Torstein Barlaup og Sindre Hauge Støle