DebattNato

Den øverste Nato-dåren takker av

Sigurd Allern (Professor emeritus i journalistikk, UiO)
THE SUPREME FOOL: Under Nato-jubileet i juli delte Joe Biden ut den høythengende Presidential Medal of Freedom til en tydelig opprømt Jens Stoltenberg, som i dag formelt går av som Natos generalsekretær. FOTO: JIM WATSON, NTB/AFPTHE SUPREME FOOL: Under Nato-jubileet i juli delte Joe Biden ut den høythengende Presidential Medal of Freedom til en tydelig opprømt Jens Stoltenberg, som i dag formelt går av som Natos generalsekretær. FOTO: JIM WATSON, NTB/AFP

Jens Stoltenberg er ferdig med en tiårig jobb som Natos generalsekretær, og takksigelsene for innsatsen strømmer på. Han har vært en populær Nato-administrator i Washington under skiftende presidentregimer. I Donald Trumps presidentår bidro Stoltenberg til å bedre stemningen gjennom støtte til kravet om at europeiske medlemsland måtte ruste opp langt mer. Med Joe Biden ble stemningen enda bedre, ettersom Stoltenberg entusiastisk delte hans syn på USA som «den uunnværlige nasjonen», supermakten som forsvarer «den internasjonale orden» mot ufrihet og autokrati.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Fødsel

Frifødsel handler ikke om aksept for døden

Klassekampens faste kommentator Karin Haugen skrev 17. april at den danske friføderen Cecilie Wittnebels uttalelser representerer «meg-kultur på speed». Haugen mener unge kvinner må tilsidesette egne behov for å ta vare på andre, særlig under fødsel. Jeg har selv frifødt mitt eneste barn og påføring av skyld for å være egoistisk biter ikke på meg. Haugen reagerte sterkt på at friføder Wittnebel tilsynelatende aksepterte at barna hennes kunne dødd i fødsel. Det er ikke kjernen i frifødsel. Valget fattes for å føde naturlig og fysiologisk, slik at mor og barn kan oppnå psykiske og fysiske helsefordeler.

Anja Bache-Wiig Solberg
Lesekrise

Operasjon «mikroles» – en kvikk-fiks mot lesekrise

Elise Winterthun skriver 24. april at vi står i fare for å bli som middelalderens analfabeter. Lesekrisa er en realitet, og en samtidsdiagnose som jevnt og trutt lyser mot oss fra skjermene våre. Det er ikke lenger noen nyhet at norske elever scorer lavt på nasjonale og internasjonale lese- og leselystundersøkelser. Det er knapt noen nyhet at studenter ikke leser pensum. Jeg tør ikke engang tenke på den dagen det slås opp at heller ikke foreleserne leser. Tiltak finnes imidlertid: For et par år siden lanserte regjeringen leselyststrategien Sammen for lesing (2024-2030), med uttalt mål om å øke barn og unges leseferdigheter, for slik å skape leselyst og -glede.

Inga Henriette Undheim
Nysnø

Logisk kort­slut­ning

SV mener at det blir feil av Rødt å regne verdifallet i Nysnø-porteføljen som tap, siden fondet ikke har solgt seg ut og realisert tapene ennå. Denne distinksjonen er kanskje av teoretisk interessene for økonomene, men bidrar neppe til å snu inntrykket av at Nysnø ikke lykkes med sitt eget mål om maksimal avkastning. Dersom Oljefondet et år hadde gått med nesten tjue prosent i underskudd, som Nysnø gjorde på direkteinvesteringene sine i 2024, ville nok de fleste vært enige om det var et problem – uavhengig av SVs lærebokaktige påpekninger om at underskuddet teknisk sett ikke ville vært realisert. Uansett tar SV feil i at Rødts hovedkritikk er at Nysnø taper penger. Vår hovedkritikk er at Nysnø er en finanskapitalistisk og udemokratisk sløsing av klimapenger som bør bli brukt på en mer effektiv måte. SVs kreative forsøk på å framstille Nysnøs budsjettresultater som bedre enn de egentlig, er endrer ikke på den kritikken.

Geir Jørgensen og Mímir Kristjánsson