DebattNato

Den øverste Nato-dåren takker av

THE SUPREME FOOL: Under Nato-jubileet i juli delte Joe Biden ut den høythengende Presidential Medal of Freedom til en tydelig opprømt Jens Stoltenberg, som i dag formelt går av som Natos generalsekretær. FOTO: JIM WATSON, NTB/AFPTHE SUPREME FOOL: Under Nato-jubileet i juli delte Joe Biden ut den høythengende Presidential Medal of Freedom til en tydelig opprømt Jens Stoltenberg, som i dag formelt går av som Natos generalsekretær. FOTO: JIM WATSON, NTB/AFP

Jens Stoltenberg er ferdig med en tiårig jobb som Natos generalsekretær, og takksigelsene for innsatsen strømmer på. Han har vært en populær Nato-administrator i Washington under skiftende presidentregimer. I Donald Trumps presidentår bidro Stoltenberg til å bedre stemningen gjennom støtte til kravet om at europeiske medlemsland måtte ruste opp langt mer. Med Joe Biden ble stemningen enda bedre, ettersom Stoltenberg entusiastisk delte hans syn på USA som «den uunnværlige nasjonen», supermakten som forsvarer «den internasjonale orden» mot ufrihet og autokrati.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Ukraina

Svar til Borch­grevink

Aage Borchgrevinks gode svar (22. januar) på mitt essay i Klassekampen gir anledning til å presisere mitt argument om at Europa bør forfølge et dobbelt spor i Ukraina-krigen: diplomati med tanke på å få på plass en forhandlet løsning i tillegg til bevæpning for å styrke Ukrainas forhandlingsposisjon. Jeg er helt enig i at Kreml spiller et svarteperspill der de manipulerer og forsøker å ikke bli straffet av USA i de forhandlingsprosessene som har pågått siden Trump igjen ble president. Men dette utelukker ikke at de kan være interessert i å avslutte denne krigen gjennom en forhandlet løsning dersom de får sine viktigste krav innfridd. Jeg er også enig med Borchgrevink i at det er vanskelig å se noen reell forhandlingsvilje på russisk side. Putin er ikke kjent for å være kompromissvillig, og akkurat nå føler Russland seg som den sterke part i krigen. Derfor kan det godt kan hende man ikke kommer noen vei med å forsøke å etablere flere direkte diplomatiske kontaktpunkter mellom Europa og Russland. Poenget er at Europa likevel bør prøve i den nåværende situasjonen, som er preget av katastrofale menneskelig og materielle tap i Ukraina.

Iran

Når uro blir farlig

Det som skjer i Iran nå, kan ikke forstås bare som protest og undertrykkelse. Det bildet er for enkelt. Og det er nettopp forenklingen som er farlig. Folk i Iran har reelle grunner til å være sinte. Økonomien er presset i stykker av sanksjoner. Hverdagen er tung. Protester er ikke noe nytt.

Krf

Hvem er trusselen, Ulstein?

I Klassekampen 26. januar framstiller KrF-leder Dag-Inge Ulstein innvandringen som en trussel mot norsk kultur. Vi har hørt dette før – fra det ekstreme høyre. Jeg betrakter deler av KrF som en større trussel mot norsk kultur, med Ulstein selv og KrFU-lederen i spissen. Store grupper blir beskrevet som en trussel, og intoleransen dominerer. Det virker som de har forlest seg på Det gamle testamentet og glemt Jesu ord om nestekjærligheten. Gjennom sine uttalelser knytter KrF-ledelsen seg til gjengen av mørkemenn i alle religioner, for eksempel moralpolitiet i norske innvandrermiljøer, som setter seg til doms over andre.