DebattNato

Den øverste Nato-dåren takker av

Sigurd Allern (Professor emeritus i journalistikk, UiO)
THE SUPREME FOOL: Under Nato-jubileet i juli delte Joe Biden ut den høythengende Presidential Medal of Freedom til en tydelig opprømt Jens Stoltenberg, som i dag formelt går av som Natos generalsekretær. FOTO: JIM WATSON, NTB/AFPTHE SUPREME FOOL: Under Nato-jubileet i juli delte Joe Biden ut den høythengende Presidential Medal of Freedom til en tydelig opprømt Jens Stoltenberg, som i dag formelt går av som Natos generalsekretær. FOTO: JIM WATSON, NTB/AFP

Jens Stoltenberg er ferdig med en tiårig jobb som Natos generalsekretær, og takksigelsene for innsatsen strømmer på. Han har vært en populær Nato-administrator i Washington under skiftende presidentregimer. I Donald Trumps presidentår bidro Stoltenberg til å bedre stemningen gjennom støtte til kravet om at europeiske medlemsland måtte ruste opp langt mer. Med Joe Biden ble stemningen enda bedre, ettersom Stoltenberg entusiastisk delte hans syn på USA som «den uunnværlige nasjonen», supermakten som forsvarer «den internasjonale orden» mot ufrihet og autokrati.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Kjernekraft

Rød kjerne­kraft? Ja, takk!

Onsdag 8. april kom rapporten fra Kjernekraftutvalget ut. Den konkluderte at selv om kjernekraft kunne vært et godt omstillingsbidrag i energisystemet, så er det altfor lite lønnsomt til at kommersiell kjernekraft kunne blitt ferdigstilt i Norge i henhold til klimamålene satt for 2050. Denne rapporten blir nå brukt som påskudd for at kjernekraft ikke er noe vits i å satse på overhodet av blant annet SV, som ønsker å satse helt på havvind. Rapporten baserer seg på noen økonomiske antakelser som ikke tar for seg det helhetlige bildet, og derfor kan vi ikke avfeie kjernekraft i Norge på bakgrunn av rapporten. Selvfølgelig lar kjernekraft i Norge seg gjøre! Men da må man tenke rødere. Debatten om kjernekraft låser seg ofte i en falsk dikotomi mellom grønn vekst og evig fossilavhengighet.

Evar Kristoffer Olaussen
Iran

Orien­ta­lismen lever i mediene

Edward Said skrev i sin banebrytende bok «Orientalisme» om Vestens syn på mennesker fra Orienten: Et eksotifisert bilde av mennesker som «annerledes», irrasjonelle og mindre kapable til selvstyre. Vestlige verdier som demokrati, frihet og menneskerettigheter kan kun «oppnås» når folket i Orienten blir, eller viser ønske om å bli, som de i Vesten. Inntil da betraktes de enten som ofre for sin egen skjebne eller for sine primitive og onde ledere. Denne tilnærmingen har med tiden fått en form som fremstår som virker mer fordøyelig: Det er ikke lenger snakk om å bringe sivilisasjon til «usiviliserte». I stedet tar vestlige «hjelpere» på seg ansvaret for å «frigjøre» orientens folk fra sine «onde» ledere. En virkelighet konstrueres rundt to ekstremt unyanserte enheter: det onde «regimet» mot det gode tilfangetatte «folket». En slik rigid todeling er blind for virkelighetens komplekse dynamikk. Folkets selvråderett i historiske milepæler blir visket bort.

Leila Aftahi
Møllergata skole

Barns beste i sentrum?

Mitt Oslo er Møllergata og gatene i området rundt. Mitt Oslo er Møllergata skole, Vega Scene, Torggata og ikke minst Akerselva. Jeg får vondt av å se hvordan politikerne igjen aktivt legger til rette for at byen min deles ytterligere i øst og vest. Jeg vil at sentrum skal få lov til å være sentrum, og at det også skal bo barn i sentrum. Byrådet har lagt ned den eneste barneskolen som er i sentrum, skolen som kan sies å være limet mellom Oslo vest og Oslo øst: Møllergata barneskole. Fra høsten opprettes det en videregående skole der. Det er ikke sant at det ikke er nok VGS-plasser.

Amar Ćanović