Hvis du går inn en kjellerdør på Folkehelseinstituttet (FHI) på Torshov i Oslo og bortover en lang gang, kommer du til et rom fullt av frysebokser.
I en av disse ligger kanskje noen av svarene på hva miljøgifta kalt Pfas gjør med oss.
Alle nordmenn har disse fluorstoffene i blodet sitt i større eller mindre grad, og nå forsøker forskere på FHI å finne ut hva det egentlig betyr.
I fjor publiserte instituttet en studie der blodet og urinen til 669 norske barn var analysert. Den viste at nesten én av tre overskred tålegrensa for Pfas.
Nå skal også voksne granskes i det som er den første store undersøkelsen av den generelle befolkningen i Norge. Så langt viser europeisk forskning og beregninger av nordmenns kosthold at mer enn halvparten her i landet får i seg for mye Pfas.
– Det er bekymringsfullt at en så stor andel overskrider grensa for det man anser som trygt. Det øker risikoen for uønskede helseeffekter på populasjonsnivå, sier Line Småstuen Haug, seniorforsker og prosjektleder for Miljøbiobanken.
Giftige gitarstrenger
FHI-forskeren har jobbet med Pfas siden hun begynte på doktorgraden sin i 2007. Det var ikke før årtusenskiftet at man begynte å bli bekymret for helseeffektene, forteller hun.
Pfas er betegnelsen på over 10.000 fluorholdige stoffer. Nylig ble variantene Pfoa og Pfos klassifisert som henholdsvis kreftframkallende og mulig kreftframkallende for mennesker. Fluorstoffene er generelt koplet til flere negative helseeffekter.
I arbeidet sitt har Haug blitt overrasket over hvor mange produkter som inneholder Pfas.
– Jeg hadde for eksempel ikke forventet at det var Pfas i gitarstrenger, tanntråd, sminke … De er mye i bruk, og bruken er uoversiktlig, sier hun.
Lørdag skrev Klassekampen om beboere i Kristiansund som har fått miljøgifter i hagen etter utslipp fra flyplassen Kvernberget. Der er brannskum kilden til utslippet, men Pfas finnes i mange vanlige produkter. Giftene siver ut i naturen og ender opp i dyr og mennesker.
Vi får i oss de såkalte evighetskjemikaliene gjennom luft og støv, men først og fremst: gjennom mat og drikke. I forbindelse med doktorgraden, undersøkte Haug rundt 30 matvarer. Hun fant Pfas i alle.
Nå mener FHI at det trengs jevnlige undersøkelser av hvor mye miljøgifter folk får i seg. I EU jobbes det nå for en lovpålagt overvåking av mennesker, forteller Haug. Men så langt har de ikke fått midler av Helse- og omsorgsdepartementet. Haug påpeker at vi vet mye mer om hvor mye miljøgifter som finnes i fisk og mose enn i menneskekroppen.
– Det er viktig å ha kunnskap om hva vi eksponeres for, og hvordan det endrer seg over tid i befolkningen, sier hun.
– Hva kan informasjonen brukes til?
– Den kan brukes som grunnlag for å begrense eksponeringen når det er behov for det. For eksempel kan det være aktuelt å innføre forbud mot produksjon og bruk.
De røde eplene
Denne høsten jobber EU med et forslag om å forby alle Pfas-er. Det er Norge og fire andre land som har utarbeidet forslaget.
«Jeg hadde ikke forventet at det var Pfas i gitarstrenger.»
— Line Småstuen Haug, FHI
Haug er en av flere forskere på FHI som har vært involvert. Hun er klar på at det er nødvendig å forby alle Pfas-er, selv om ikke alle regnes som like problematiske. Hun forklarer det med at alle fluorstoffene har potensial til å brytes ned til en variant som kan være skadelig.
– Det er et tidsspørsmål før det blir så mye Pfas et sted at det har uønsket effekt. Vi kan ikke bare fortsette å slippe ut og slippe ut og vente på hva som skjer. Det er nå vi kan handle, sier hun.
Lørdag skrev Klassekampen om at folk i Kristiansund ikke vet om de kan spise bærene og frukten i hagen på grunn av Pfas-utslippet fra flyplassen, på tross av flere undersøkelser. Heller ikke Haug har et klart svar til dem.
– Det er et komplisert spørsmål. Det spørs hvor stor mengde Pfas den inneholder, hvor mye man spiser av den, men også hva du får i deg ellers. For hvis du ikke spiser denne frukten, hva spiser du i stedet? All mat har Pfas i seg. Og hvor mye finnes i «kommersielle» epler versus disse eplene? Det har vi ikke god nok kunnskap om, sier hun.
Selv forteller Haug at hun forsøker å spise variert, slik befolkningen blir rådet til.
– Jeg prøver også å kjøpe svanemerkede produkter som ikke inneholder miljøgifter. Selv om jeg ikke får i meg mye Pfas direkte fra regnjakka mi, så vil Pfas-en ende opp i miljøet og så i mat og drikke.
Ser på papp og drikkevann
Statssekretær Usman Ahmad Mushtaq (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet kan ikke love midler til jevnlig overvåking av miljøgifter i befolkningen.
«Det er et budsjettspørsmål, og noe vi eventuelt må komme tilbake til i forbindelse med presentasjonen av statsbudsjettet», skriver han i en e-post til Klassekampen.
Mushtaq skriver at regjeringen gjennomfører flere tiltak for å overvåke miljøgifter. Blant annet vil Mattilsynet i år analysere flere prøver for Pfas, deriblant animalske matvarer og grønnsaker, samt papp og papir som brukes i kontakt med næringsmidler.
Regjeringen vil også utrede en lavere grenseverdi for Pfas i drikkevann. I dag er det ikke noen grenseverdi, men fra 2026 trer en ny grenseverdi i kraft gjennom EUs drikkevannsdirektiv.
FHI og Mattilsynet anbefaler imidlertid en lavere grense enn denne. Regjeringen skal sende ut sitt forslag på høring «så snart som mulig», skriver Mushtaq.