Anmeldelse

Sammenvevde liv

Birger Emanuelsens litterære finsnekkerkunst bommer sjelden på spikeren.

UT MOT HAVET: Motsetningen mellom øy og fastland står sentralt i «Resten brenner vi». FOTO: HANNE MARIE LENTH SOLBØUT MOT HAVET: Motsetningen mellom øy og fastland står sentralt i «Resten brenner vi». FOTO: HANNE MARIE LENTH SOLBØ

Birger Emanuelsen

Resten brenner vi

Fortellinger

Bonnier Norsk Forlag 2024, 154 sider

Et bitter-ømt Charles Bukowski-sitat intonerer Birger Emanuelsens skjønnlitterære utgivelse av året, «Resten brenner vi», men det er en berømt formulering av en fire hundre år eldre engelsk kollega som forfatteren fører en mer eller mindre skjult dialog med i de 19 tematisk tett sammenvevde og velformede fortellingene sine: John Donnes «No man is an island». Den framtidsoptimistiske 1600-tallspoeten hyllet det universelle fellesskapet, alles avhengighet av alle, på denne vår hardt prøvede klode. Hos Emanuelsen er forholdet mellom den ene og de mange langt mer uavklart – ikke bare tvetydig, men av og til også snudd på hodet: Samfunnet, med sitt uovervinnelige arsenal av skrevne og uskrevne krav og forventninger, knuger og gjør mennesket ufritt, mens øya lokker med tilflukt og frihet. Så, i andre sammenhenger, framstår fellesskapet selv som rømningssikker fangeøy.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

Om da Mummi­trollet finner et pent sted i skogen – men dessverre oppdager at det bor noen der fra før.

Intervju

Jan Erik Vold er både journalist og dikter, sier han. Nå, etter 20 år, legger han ned Voldposten – kanskje.

Kommentar

«Alle» skal gi ut bok. Men noen må faktisk skrive dem.