Det var en grå morgen på hytta nylig, langt ute i Østmarka, at et fremmed rop brøt gjennom skogens ro med lange, klagende toner. Hva kan det være, undret vi og googlet. Ved hjelp av en lydfil på nett, kunne vi raskt konkludere med at det var en lom. Så sto barna der på terrassen og spilte av lydopptaket, og jammen lød det ikke et svar fra lomen, et sted på andre siden av vannet. Barna spilte av lydfilen igjen, og lomen svarte på nytt. Og på nytt.
Hver setning i denne boka er interessant.
Ode til kråka
