DebattSkjermbruk

Rødts enkle løsninger

Jorunn Hegna (Førstelektor i pedagogikk)

I Klassekampen 24. september forteller Mímir Kristjánsson at Rødt har som ambisjon å bli «strengest på skjermbruk i skolen». Hvorfor skal politikere bestemme hvilke læremidler skolene skal bruke? Skjerm (digitale flater) kan inneholde pedagogisk programvare og læremidler i likhet med læreboka. Læreboka kan være et fantastisk læremiddel på samme måte som skjerm og pedagogisk programvare. Begge deler forutsetter at læreren bruker sitt pedagogiske skjønn. Å bruke læreboka er ingen garanti for god undervisning. Ukritisk bruk av ei lærebok og meningsløs oppgaveløsing uten påkobling fra hverken lærer eller elev er like dårlig som ukritisk bruk av skjerm. Det er heller ikke elevmedvirkning, utforskende læring eller dybdelæring, slik læreplanen LK20 krever. Denne læreplanen krever at skolen jobber med elevenes digitale ferdigheter, og lærerprofesjonen med sin digitale kompetanse.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Digital infrastruktur

Et samarbeid som kan gi mer overvåking i Norge

India og Norge inngikk i sommer en avtale om å samarbeide om å utvikle digitale fellesgoder og digital offentlig infrastruktur. India er et land med høy IT-kompetanse, dyktige forskere og en teknologiindustri i rivende utvikling, og det er nok mer sannsynlig at Norge importerer teknologi fra India enn omvendt. Da bør vi tenke godt gjennom hva teknologi fører med seg. I Klassekampen 17. september advarer Ed Brown og Johannes Morken om at vi må sørge for å ikke gjøre samme feil som Telenor gjorde i Myanmar, da de delte store mengder persondata med det brutale militærregimet. En viktig påminnelse, men vi må ikke tenke at partnerskapet med India først og fremst handler om at vi skal dele vår teknologi med dem. Tvert om er den eneste teknologien som nevnes i oppslaget på Regjeringen.no MOSIP, et indisk system for digital identifisering som er tatt i bruk i en rekke afrikanske land. MOSIP er åpen kildekode-versjonen av Aadhaar, det digitale ID-systemet som brukes i India.

Jill Walker Rettberg
Krigen på gaza

En anmodning på vegne av en venn i Gaza

Kjære helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, statssekretær Usman A. Mushtaq, utenriksminister Espen Barth Eide og statssekretær Eivind Vad Petersson, Jeg skriver på vegne av en venn som befinner seg i Gaza. Han lever med hiv og har en funksjonsnedsettelse, i tillegg til et alvorlig og økende behov for medisinsk oppfølging, rehabilitering og fysioterapi. Det han ber om, er å få komme til et trygt sted, med den medisinske oppfølgingen og rehabiliteringen han trenger for å bevare og forhåpentligvis gjenvinne noe av funksjonsevnen han har mistet. Der han kan fortsette hivbehandlingen sin uten frykt for medisinmangel, og leve uten frykt for vold, diskriminering, skam eller å bli drept på grunn av hvem han er. Han ønsker å komme til Norge. Han har levd med hiv i rundt tolv år.

Dhī Yazan Al-Obaide
Språk

Kongeleg omtale

Kongeleg omtale har det vore mykje av. Med rette. No er tida for å minnast rettskrivingsreglane. Tittelen dronning skal aldri ha stor bokstav. Heller ikkje kongen, som person. Dreiar det seg om Kongen i statsråd, med sine møte på Slottet, skal det derimot alltid vera stor bokstav.

Sylfest Lomheim