Anmelder Jon Hagene gir dokumentaren «Geronimos siste reise» det sjeldne terningkast to (23. september) og mener at både Helge Ingstads beretning om jakten på den forsvunne apasjestammen i Mexico og Lars Kristian Andersen/Håvard Bustnes’ nye forsøk på å finne dem, er 0-fortellinger, siden ingen av dem når sine opprinnelige mål. Men det er jo nettopp dette som er denne dokumentarens styrke: at de deler med oss hvordan en drøm og en hypotese kan kollidere med «den virkelige verden» og skape problemer både for dokumentaristene og for de som støttet prosjektet. Iscenesettelsen av Lars Kristian Andersen som tråkker rundt i Mexico med kamelhårsfrakk og Converse viser at de i utgangspunktet er bevisste at de selv er hvite menn som går i kolonialistenes fotspor. Mindre ironisk er troen på at den gamle helten Helge Ingstads navn skal åpne dører, i jakten på den forsvunne stammen. Her blir også tilskueren i villrede: Hefter det noe ved Ingstad, eller skyldes aggresjonen navnet vekker, woke-kulturens generelle avsmak på alle hvites mulige romantisering av «de ville»?