Anmeldelse

Viva gode låter

Madrid-bandet Hinds blir bare bedre som duo.

Eirik Blegeberg

Hinds

Viva Hinds

Album

Lucky Number

Helt fra Madrid-­bandet Hinds debuterte på Bylarm i 2015, har de utviklet seg i sitt eget, lille hjørne av undergrunnsrocken: med slentrende, sjarmerende og skarpe sanger sunget på engelsk – og spansk. Denne gang har det gått fire år siden deres tredje album, og de er redusert fra kvartett til duo – fortsatt ledet av Ana Perrote og Carlotta Cosials, kjernen i gruppa i utgangspunktet. Med seg har de gode hjelpere, der særlig Sean Silverman utmerker seg som medlåtskriver og The Vaccines-trommis Pete Robertson utmerker seg som produsent. Og der albumet som sådan utmerker seg som deres beste til nå.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Festival

Over vidda

Horntveth, Maurseth og Herskedal på Voss.

Kommentar

Stillhet som musikk

Jeg ser ut av vinduet ved skriveplassen min. Bleikgrønne jorder med en og annen snøklatt, grå greiner med puselabber. En bil passerer nå og da, grusen freser fredelig under hjula. Fuglekvitter. En hakkespett hakker, kanskje to. Disse lydene er så dyrebare at jeg har vansker med å skrive. Snart kommer motorsagene og ryddesagene, plenklipperne og traktorene inn i dette fredelige lydbildet, smusser det til med støy.

Intervju

I grenseland

Verden har forandret seg radikalt siden sist den russiske rap-stjerna Noize MC besøkte Kirkenes. Men musikken hans er fortsatt en friplass.