Essay

Det er ok å grine

Nattehimmel-bakgrunnen på omslaget til det posthume «Sophie»-albumet forteller om pop-produsentens tragi-poetiske død.

SOPHIE XEON: Live og i live på Coachella 2019. Foto: Frazer Harrison/Getty ImagesSOPHIE XEON: Live og i live på Coachella 2019. Foto: Frazer Harrison/Getty Images

Heltens undergang er motivet som siden tidenes morgen har gjort tragedien til en så engasjerende litterær sjanger, og i januar 2021 døde en produsent som hadde en spesiell plass i manges hjerter. Sophie Xeon falt fra et hustak hun angivelig hadde klatret opp på for å kikke på månen mens hun var på ferie i Athen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Film

A broken Hallelujah

Den plagede kunstneren på det store lerretet.

Opera

Du store Verdi

«Don Carlo» i Operaen med suverene solister.

Kommentar

Rå lyd og moral­panikk

Link Wrays «Rumble» fra 1958, med den rå gitartonen, er fortsatt den eneste instrumentallåta som noen gang har blitt svartelista på amerikanske radiostasjoner. Ordet «rumble» var nemlig slang for slagsmål og gjengoppgjør. Likevel nådde den 16. plass på Billboard Hot 100 og 111. plass på R&B-lista. I 1950-tallets USA var Senatets «Juvenile Deliquency»-høringer et hett samtaleemne. De handlet om hva som «fordervet den amerikanske ungdommen» – og rock ’n’ roll ble beskrevet som en av katalysatorene for det moralske forfallet. Raseskillepolitikken, som fortsatt ble strikt håndhevet i sørstatene, lå som et bakteppe her.