Essay

Det er ok å grine

Nattehimmel-bakgrunnen på omslaget til det posthume «Sophie»-albumet forteller om pop-produsentens tragi-poetiske død.

SOPHIE XEON: Live og i live på Coachella 2019. Foto: Frazer Harrison/Getty ImagesSOPHIE XEON: Live og i live på Coachella 2019. Foto: Frazer Harrison/Getty Images

Heltens undergang er motivet som siden tidenes morgen har gjort tragedien til en så engasjerende litterær sjanger, og i januar 2021 døde en produsent som hadde en spesiell plass i manges hjerter. Sophie Xeon falt fra et hustak hun angivelig hadde klatret opp på for å kikke på månen mens hun var på ferie i Athen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.