Dagboka

Russerne

En fredag i august 2010 sto jeg på torvet i Kirkenes. Jeg hadde vært innom Sør-Varanger avis, der jeg skulle begynne å jobbe påfølgende mandag, og nå ville jeg gjøre meg kjent i byen. Jeg gikk forbi Samfundshuset, forbi kirka og rådhuset, forbi Sjømannsklubben der russiske sjøfolk med landlov holdt til, og forbi Havna Pub (der jeg skulle komme til å bestille mang en iskald en – en halvliter servert fra frosne krus hentet opp fra en fryser). På rundturen la jeg merke til at gatene var skiltet både på norsk og russisk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Pendlere

Ferske tall fra Forsvarets personell og vernepliktssenter viser at det er cirka 500 flere forsvarsansatte som ukependler nå enn for to år siden. Totalt pendler rundt 2500 av Forsvarets 18.000 ansatte mellom hjem og tjenestested. NRK Finnmark har sett på saken, og Forsvaret vil av sikkerhetsmessige grunner ikke opplyse hvor deres personell pendler fra og til. Men at det dreier seg om folk på østlandsområdet som pendler nordover, er en kjent hemmelighet. Det er også rimelig godt kjent at pendlerne har gratis flyreise stort sett alle årets helger, og at en helg starter torsdag ettermiddag og avsluttes mandag formiddag. I nord pågår det en kamp om disse pendlerne. Kommunene som er vertskap for ulike forsvarsanlegg, ønsker flere innbyggere.

Strømmen

Kosmetikkalenderene har lenge vært utsolgt, og interiørbutikker vil ha deg til å tippe over den magiske grensa, fra høst til juleshopping. Jeg vet det er kontrært, men må vi virkelig dette? I år er jeg såpass fed up og alarmert, at jeg er motivert til et skikkelig oppgjør. For det første er det krig i Europa, og andre steder for så vidt. I Gaza er det fortsatt et pågående folkemord og sult, tross en skjør våpenhvile. Verden og sosiale medier preges av konspirasjoner, maktmisbruk og surr. Og all støyen overvelder.

Diesel

Klima- og miljødepartementet fikk i årets budsjett plass til 50 millioner kroner ekstra til Norsk Polarinstitutt for å styrke norsk polarforskning og tilstedeværelse både i Arktis og Antarktis. Departementet har øremerket 33 millioner av dette til drift av det isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon», og det behøves. Skipet er toppmoderne, er utstyrt for allsidig forskning og kostet over én milliard kroner. Drifta er også dyr, og flere gode forskningsprosjekt har ikke gått som planlagt, siden forskernes budsjett ikke holder til å leie plass om bord i superskipet. Mens verdens mange skip leter etter grønne og fornybare drivstoff som hydrogen, gass og elektrisitet, noen prøver også med seil, satser det toppmoderne norske forskningsskipet på diesel. Og det er ikke småtteri av antall kubikkmeter som passerer motorene i løpet av et døgn. Å stole på diesel er forståelig, siden det er langt mellom ladestasjonene i isen rundt Nordpolen.