Dagboka

Russerne

Bjørn S. Kristiansen

En fredag i august 2010 sto jeg på torvet i Kirkenes. Jeg hadde vært innom Sør-Varanger avis, der jeg skulle begynne å jobbe påfølgende mandag, og nå ville jeg gjøre meg kjent i byen. Jeg gikk forbi Samfundshuset, forbi kirka og rådhuset, forbi Sjømannsklubben der russiske sjøfolk med landlov holdt til, og forbi Havna Pub (der jeg skulle komme til å bestille mang en iskald en – en halvliter servert fra frosne krus hentet opp fra en fryser). På rundturen la jeg merke til at gatene var skiltet både på norsk og russisk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Pleie­pen­ger

Linn-Therese sto fram her i avisa torsdag som en av flere hundre foreldre som har mistet pleiepenger. En ny Nav-praksis setter som absolutt krav at barnet ditt må være innskrevet i spesialisthelsetjenesten for at pleiepenger skal innvilges. At barnet ditt ikke fungerer i hverdagen, er av mindre betydning. Linn-Therese kan ikke gå på jobb, for dattera trenger kontinuerlig tilsyn og omsorg. Dermed er hun blitt ulønna omsorgsarbeider. Flere foreldre enn før mottar pleiepenger. Økningen er størst for dem med barn med psykiske lidelser.

Åse Brandvold

Beslag

En rettssak av de sjeldne pågår denne uka i tingretten i Tromsø. På den ene sida av salen sitter Den russiske føderasjon, som er saksøkt. Motpart og saksøker er Yukos Capital Limited, aksjonærer i det tidligere enorme oljeselskapet som mener Russland skylder dem enorme summer. Partene møtes i Tromsø siden Yucos vil ta utlegg, beslag og sikre seg verdiene til all statlig russisk eiendom på Svalbard. Kravet er på drøyt 55 milliarder kroner, og en sveitsisk domstol har gitt saksøkerne medhold. Russland er nest største grunneier på Svalbard, etter den norske stat. Norge eier 99,5 prosent av arealet, Russland har 0,4 prosent, og en privat norsk eier har 0,1 prosent.

Ole Magnus Rapp

Skrike

Luftforsvarets nybygg på garnison Værnes i Trøndelag får kontorplasser, auditorium og hangar, men ikke tilfluktsrom. Grunnsteinen ble lagt ned av forsvarsministeren i august, og dermed kan lite gjøres med det nå, skriver Aftenposten. Avisa har den siste tida pekt på at det mangler tilfluktsrom også i det nye regjeringskvartalet til 22,5 milliarder kroner. Det kom til etter en bombe. Like fullt har ikke staten tatt seg råd til å bygge tilfluktsrom for dem som skal jobbe der. Vi lever i usikre tider, og krigen er ikke langt unna. Vårt naboland Russland sender fortsatt bomber over til naboen Ukraina, som har hatt og har god bruk for sine bomberom.

Frida Holsten Gullestad