Dagboka

Russerne

Bjørn S. Kristiansen

En fredag i august 2010 sto jeg på torvet i Kirkenes. Jeg hadde vært innom Sør-Varanger avis, der jeg skulle begynne å jobbe påfølgende mandag, og nå ville jeg gjøre meg kjent i byen. Jeg gikk forbi Samfundshuset, forbi kirka og rådhuset, forbi Sjømannsklubben der russiske sjøfolk med landlov holdt til, og forbi Havna Pub (der jeg skulle komme til å bestille mang en iskald en – en halvliter servert fra frosne krus hentet opp fra en fryser). På rundturen la jeg merke til at gatene var skiltet både på norsk og russisk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Ensom

Jula kan være kos, god mat og hyggelig familiesamvær. Men for mange er den også høytida for ensomhet. En ny undersøkelse fra Kirkens Bymisjon viser at én av fire nordmenn føler seg ensomme i jula. Det gjelder særlig unge og kvinner. Mange av dem kjenner på sosialt press, ikke minst forsterket av sosiale medier, og skam over ikke å ha noe sted å være. Mange er borte fra familiene sine på grunn av jobb eller dårlig råd, og andre har bare ikke så mange å spille på. I en individualistisk kultur som den norske, der kjernefamilien står über alles, er det ikke bare enkelt å stå på utsida.

Pernille Ekornrud Grøndal

We need Florida!

På en dag som denne må det være lov å lufte et gaveønske, en drøm mange i landet lengst nord bærer på: Vi trenger sol og varme. Vi har den siste tida lært framgangsmåten, fra sjefen i et stort land som vi inntil nylig så opp til og likte å sammenlikne oss med. Florida, den lille halvøya, har sol også vinterstid, og visstnok fine strender både mot vest, sør og øst. Her skal være fine badetemperaturer året rundt, golfbaner og lekeland. Vinterkalde nordmenn trenger Florida av strategiske grunner. Fylkesmannen i Finnmark må snarest få oppdraget som forhandlingsleder og spesialutsending. Noen har sagt at Florida tilhører en sammenslutning av stater som kalles USA.

Ole Magnus Rapp

Amming

Jeg har flere ganger spøkefullt foreslått for venner som skal få barn samtidig som meg, at vi kan amme hverandres babyer for å avlaste hverandre. Som regel har jeg raskt trukket forslaget tilbake og forklart at det var ment som en vits. Men personlig synes jeg ikke å amme hverandres barn er unaturlig. Jeg har lært at dette er noe mange opplever som ekkelt, og derfor foreslår jeg det aldri seriøst. Likevel forstår jeg ikke helt logikken bak denne motviljen. Spesielt ikke når det i praksis knapt finnes negative konsekvenser av det, utover at det kan oppleves som rart. Tvert imot er det mye som taler for at det kan være positivt. I mange kulturer er det normalt at mødre avlaster hverandre ved også å kunne gi hverandres barn mat.

Lara Rashid