Dagfinn Bjørklid har delt denne artikkelen med deg.

Dagfinn har delt denne artikkelen

Bli abonnent

Hizbollah-leder Hassan Nasrallah sier Israel har krysset «alle røde linjer». Men Libanon-ekspert tror fortsatt han vil ha våpenhvile.

Tror hevnen vil la vente på seg

Tale: Libanesere følger Hizbollah-leder Hassan Nasrallahs tale i Beirut torsdag ettermiddag. FOTO: Hassan Ammar, AP/NTB

Det israelske militæret gjennomførte torsdag de mest omfattende luftangrepene mot Hizbollah-mål i Libanon siden Gaza-krigen begynte 7. oktober i fjor.

Hizbollah svarte fredag med å fyre av minst 140 raketter mot israelske militærbaser, ifølge nyhetsbyrået AP.

Det var imidlertid ikke den storstilte hevnen Hizbollah-leder Hassan Nasrallah lovet, da han torsdag holdt sin første tale etter de massive israelske angrepene mot organisasjonens kommunikasjonsutstyr.

«Jeg vil ikke diskutere tidspunktet, stedet eller måten», sa Nasrallah i talen.

Spent situasjon

Minst 32 mennesker ble drept og flere tusen såret da personsøkere, walkietalkier og annet kommunikasjonsutstyr tilhørende Hizbollah eksploderte i Libanon og Syria tirsdag og onsdag. Blant de drepte var også to barn.

Flere internasjonale medier rapporterer at Israel hadde opprettet et skall-selskap som plantet eksplosiver i utstyret før det ble solgt til Hizbollah, som del av en lenge planlagt operasjon.

Libanon-ekspert Bendik Sørvig, som befinner seg i Beirut, sier et av ryktene som verserer er eksplosivene var ment å tas i bruk før en invasjon, men at Israel spilte ut kortet sitt nå fordi Hizbollah hadde begynt å fatte mistanke og kalle tilbake personsøkerne.

Sørvig sier mange også frykt for at angrepet innvarsler en større israelsk militæroperasjon. Israel har blant annet begynt å flytte styrker nordover mot Libanon-grensa. Forsvarsminister Yoav Gallant uttalte også onsdag at krigen er på vei over i en ny fase.

– Det er en veldig spent situasjon, sier Sørvig til Klassekampen.

Han er stedlig representant for bistandsorganisasjonen Norwac og forfatter av boka «Nedenom og hjem i Beirut».

Sørvig tror trusselen føles mest prekær i områdene der Hizbollah har mest tilstedeværelse. Mange der er allerede i panikk etter de avanserte angrepene tirsdag og onsdag, som også har ført til en voldsom belastning på landets sykehuskapasitet.

– Det er et lite land. Når du har over tre tusen sårede, så kjenner alle noen som er ramma, særlig i områdene der Hizbollah har mest støtte, sier Sørvig.

Må områ seg

Nasrallah sa i sin tale at det israelske angrepet krysset «alle røde linjer». Han omtalte det som en krigserklæring og en massakre, men innrømmet også at organisasjonen hadde fått et «uhørt» slag.

Bendik Sørvig, som så talen på en kafé i Hamra-distriktet i Beirut, mener Hizbollah-lederen framsto avmålt.

– Du kunne ikke se noe av det sjokket og panikken som dette har skapt i rekkene deres i talen, sier Sørvig.

Mens Nasrallah talte, kom israelske jagerfly lavt inn over den libanesiske hovedstaden og brøt lydmuren, en vanlig taktikk de bruker for å terrorisere befolkningen i nabolandet.

– Folk her er vare for sånne lyder. Det åpner traumer, sier Sørvig og viser til den gigantiske eksplosjonen i havna i 2020.

Den kritiske situasjonen i Libanon gjør at det er mange føler seg maktesløse og resignerte. De har levd med krigstrusselen lenge, og er passive tilskuere til en konflikt de ikke kan påvirke.

Hizbollah har tidligere sørget for å holde sine angrep innenfor Israels «røde linjer» for å unngå en eskalering av situasjonen. Sørvig tror Nasrallah fortsatt håper at krigen kan avsluttes gjennom en våpenhvileavtale i Gaza. Samtidig er Nasrallah under enda hardere press enn før for å vise at Hizbollahs våpen fortsatt kan avskrekke Israel.

– Vi vet ikke hva de har i bakhånd, men de er nok midlertidig ganske slått ut. Det er i hvert fall det folk sier her. At de trenger tid på å områ seg, sier Sørvig.

Dette får du

  • Nye perspektiver

    Journalistene våre gir deg analyser og vinklinger du ikke finner andre steder.

  • Klassekampen.no

    På klassekampen.no får du servert de beste sakene fra avisa. Du kan også lese dagens og tidligere utgaver, søke i arkivet og dele artikler med venner og kjente.

  • Nett eller papir?

    Du kan ha papiravisa hver dag, bare i helga eller ikke i det hele tatt. Digital tilgang har du uansett!