Dagboka

Oslo

Aleksander Åsnes

88 prosent av folk her i landet bur utanfor Oslo, men likevel er det nokre trekk som er ganske særeigne ved Oslo som legg premissane for den politiske diskusjonen. Til dømes er det mykje snakk om at det er vanskeleg for unge folk å kjøpe seg bustad, men realiteten er at det er ganske lett for dei fleste. Det er vanskeleg for det vesle mindretalet som bur i Oslo, og eg mistenkjer at det er det som ligg bak når fleire ungdomsparti på venstresida ser på BSU-ordninga som eit slags overklassefenomen for dei elitane som har råd til å kjøpe seg bustad.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Bortebane

Etter et eventyr av en seier over Brasil våknet jeg til nyheten om at Norge skal møte England i kvartfinalen. Det blir dritspennende, men skaper utfordringer. Tilfeldighetene vil ha det til at jeg og min eldste datter er på ferie i London i helga. Norges neste seier må for vår del heies fram på bortebane. Nå trenger jeg et trygt sted i verdens mest fotballgærne land, hvor jeg og datter kan juble hemningsløst. Ideelt sett burde det være med et stort overtall av nordmenn, for jeg er ikke på mitt beste når VM-kampene står på. Tvert imot er det vedvarende tortur så lenge vi ikke leder med minst to mål.

Jo Skårderud

Brasil

I startellevaren i kampen mot Brasil hadde to av elleve spelarar nynorsk som hovudmål (eller tre, dersom Fredrik Aursnes starta). I 1998 var talet fire, og den gongen var begge målscorarane nynorskfolk. Dagens landslag syner fram sigeren til region­sentera i det norske samfunnet. Spelarane i 1998 kom frå små grender som Flo, Grodås og Rekdal. No er det ingen spelarar som er oppvaksen på gard. Derimot kjem dei frå stader som Hammerfest, Volda, Lyngdal, Bodø, Bryne og Langhus. Erling Braut Haaland har uttrykt eit ønske om å bu på ein gard på Jæren når han er ferdig som fotballspelar.

Aleksander Åsnes

Ro, ro, ro

Norge har gått av hengslene før søndagens VM-kamp mot Brasil. Selv uinteresserte er interessert og kjenner det rykke i romusklene. Never mind at vikingene seilte når de skulle langt av gårde, og at de sannsynligvis ikke trommet takta urytmisk. Gode roere kunne instinktivt kjenne takta i skipet. Men vi kjenner draget fra tidsånden, og den er ikledd rød og blå fotballtrøye, og en vikinghjelm hist og her. Fotballen har allerede fått varige konsekvenser. På forsida av VG lå i går et bilde av to babyer, i flaggsokker, omkranset av rødt, hvitt og blått.

Frida Holsten Gullestad