Leder

Look to Bergen!

I et befriende åpent intervju åpnet nyslått finansbyråd for Høyre i Bergen Jacob Mæhle for å skrote partiets valgløfte om kutt i eiendomsskatten. Høyre hadde lovt å kutte minst halvparten av skatten kommunen tar inn på eiendom. Så slo hverdagen inn. «Vi har etablert oss på eit skyhøgt kostnadsnivå og eit veldig høgt investeringsnivå, har ei demografisk utvikling som gjev oss færre skatteytarar og fleire som treng hjelp, reduserte inntekter frå staten, tapt på tidlegare overføringar på grunn av for låge prisoverslag», sa Mæhle til Klassekampen i august. Han ønsket å komme til en enighet som står seg over tid, og mente at høyrebyrådet måtte gi og ta – og blant annet være villige til å beholde eiendomsskatten.

«Oslo Høyre har startet stortingsvalgkampen.»

Avtanden til Oslo-partiet kunne knapt vært større, selv om beskrivelsene av krevende kommuneøkonomi er felles. I Oslo har Høyres byrådsrepresentanter brukt omtrent enhver anledning til å forberede befolkningen på kutt. Til NRK sier byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) at hovedstaden står foran en økonomisk snuoperasjon vi ikke har sett maken til siden 1990-tallet. «Alle har fått beskjed om å foreslå kutt. Ingen områder skjermes for denne diskusjonen», sier Solberg og legger til at kuttene «kommer til å merkes». Hvor kuttene kommer, blir først kjent når budsjettet legges fram. Ifølge Avisa Oslo vil kuttene true driften til blant annet Oslo Nye Teater, Centralteateret og Popsenteret.

Der høyrebyrådet i Bergen åpner for å skrote valgløfter for å få budsjettet i balanse, velger Oslo-kollegaene en helt annen strategi. I uttalelser, betalte annonser og på egen nettside legger høyrebyrådet i Oslo alt ansvar på dagens regjering og det tidligere, rødgrønne byrådet. På Oslo Høyres nettside skriver partiet: «Støre-regjeringen svikter Oslo. Vi trenger en ny regjering som bryr seg om Oslo. Om ett år er det stortingvalg.» I stedet for å ta ansvar for egen budsjettering og forkaste kutt i eiendomsskatt når økonomien krever det, har Oslo Høyre startet stortingsvalgkampen. Å skylde på andre er verken tillitsvekkende eller særlig sympatisk. Oslo Høyre har mye å lære av partikamerater på Vestlandet.

Leder

Faneflukt

I valgkampen før forrige stortingsvalg gikk Ap ut mot høyresidas ønsker om å kutte kraftig i skattenivået. Partiets finanspolitiske talsperson Tuva Moflag argumenterte blant annet for at kraftige skattekutt var uansvarlig i en situasjon der utgiftene til velferdsstaten kom til å øke, blant annet på grunn av flere eldre. Nå har pipa fått en annen lyd. Aps mål er nå å få i stand et skatteforlik med høyresida, og premisset er klart: Det vil bety lavere samlet skattenivå. Det man nå er uenige om, er hvilke skatter og hvor mye de skal kuttes. Moflag har uttalt til NRK at Ap særlig ønsker å kutte i inntektsskatten, og hun får lovord fra Høyre, mens Frp har gjort det klart at de også krever skattekutt for næringslivet. Også til venstre øker iveren for skattekutt.

Lærdom fra slagmarka

Helikoptrene som tar av fra taket på den amerikanske ambassaden i Saigon i april 1975. Afghanerne som klamrer seg til militærfly på rullebanen i Kabul i august 2021. Bildene av hvordan USA har avsluttet sine kriger har blitt stående som kraftfulle påminnelser om hvor impotent verdens mektigste militærmakt har vist seg når den har forsøkt å forme verden i sitt bilde, og hvor lite hold det var i alle løftene de ga på veien. Det vekker mindre oppmerksomhet når USA denne uka trekker ut sine siste tropper ut av Irak, men lærdommen burde være akkurat den samme. USA invaderte Irak i 2003 og fjernet diktatoren Saddam Hussein fra makta. Istedenfor den friheten de ble lovet, fikk irakerne en langvarig okkupasjon og brutal sekterisk borgerkrig. Barack Obama forsøkte å avslutte dette sorgens kapittel allerede i 2011, men de amerikanske soldatene vendte tilbake få år seinere for å bekjempe terrorgruppa IS, som vokste fram som en direkte konsekvens av det kaoset USA hadde etterlatt seg.

Nytale fra krigs­hau­ker

Det er vanskelig ikke å tenke på George Orwells dystopiske roman «1984» når man denne uka hørte USAs president Donald Trump tale til FNs generalforsamling. Orwells begrep nytale beskriver en autoritær omskriving av språket, fulgt av en stadig forandring av historiske fakta for å tilpasse dem de rådende herskeres behov. Trumps siste dille er å omdøpe kunstig intelligens til superintelligens. Han mener det er langt mer presist, ettersom kunstig intelligens ikke er kunstig, men amazing. Derfor har han beordret at alle amerikanske dokumenter framover skal bruke det nye begrepet. Den tåpelige ideen er typisk for Trump, som på sedvanlig vis blander flåsete ideer, selvskryt og trusler om sivilisasjonsutslettelse når han plaprer i vei fra talerstoler.