Leder

Look to Bergen!

I et befriende åpent intervju åpnet nyslått finansbyråd for Høyre i Bergen Jacob Mæhle for å skrote partiets valgløfte om kutt i eiendomsskatten. Høyre hadde lovt å kutte minst halvparten av skatten kommunen tar inn på eiendom. Så slo hverdagen inn. «Vi har etablert oss på eit skyhøgt kostnadsnivå og eit veldig høgt investeringsnivå, har ei demografisk utvikling som gjev oss færre skatteytarar og fleire som treng hjelp, reduserte inntekter frå staten, tapt på tidlegare overføringar på grunn av for låge prisoverslag», sa Mæhle til Klassekampen i august. Han ønsket å komme til en enighet som står seg over tid, og mente at høyrebyrådet måtte gi og ta – og blant annet være villige til å beholde eiendomsskatten.

«Oslo Høyre har startet stortingsvalgkampen.»

Avtanden til Oslo-partiet kunne knapt vært større, selv om beskrivelsene av krevende kommuneøkonomi er felles. I Oslo har Høyres byrådsrepresentanter brukt omtrent enhver anledning til å forberede befolkningen på kutt. Til NRK sier byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) at hovedstaden står foran en økonomisk snuoperasjon vi ikke har sett maken til siden 1990-tallet. «Alle har fått beskjed om å foreslå kutt. Ingen områder skjermes for denne diskusjonen», sier Solberg og legger til at kuttene «kommer til å merkes». Hvor kuttene kommer, blir først kjent når budsjettet legges fram. Ifølge Avisa Oslo vil kuttene true driften til blant annet Oslo Nye Teater, Centralteateret og Popsenteret.

Der høyrebyrådet i Bergen åpner for å skrote valgløfter for å få budsjettet i balanse, velger Oslo-kollegaene en helt annen strategi. I uttalelser, betalte annonser og på egen nettside legger høyrebyrådet i Oslo alt ansvar på dagens regjering og det tidligere, rødgrønne byrådet. På Oslo Høyres nettside skriver partiet: «Støre-regjeringen svikter Oslo. Vi trenger en ny regjering som bryr seg om Oslo. Om ett år er det stortingvalg.» I stedet for å ta ansvar for egen budsjettering og forkaste kutt i eiendomsskatt når økonomien krever det, har Oslo Høyre startet stortingsvalgkampen. Å skylde på andre er verken tillitsvekkende eller særlig sympatisk. Oslo Høyre har mye å lære av partikamerater på Vestlandet.

Leder

Nei til biltoll

Forholdet til EU skaper stadig nye utfordringer for Norge. Brussel har nå utformet en ny proteksjonistisk strategi for å beskytte egen bilindustri mot utenlandsk konkurranse. Spesielt problematisk er billige – og gode – kinesiske elbiler, som truer den tradisjonsrike europeiske bilindustrien, med kjente merker som Audi, Volkswagen, Mercedes, BMW, Peugeot, Citroën og Fiat. Industrial Accelerator Act (IAA) som nå er på trappene, går gjerne under navnet «Made in Europe» fordi den stiller krav om at europeiske varer og produsenter skal prioriteres ved offentlige anskaffelser. Norske produsenter står i fare for å bli utdefinert som «ikke-europeiske» fordi vi ikke er med i EUs tollunion. Tyskland og Frankrike har stilt som betingelse for ikke å utestenge Norge at vi innfører EUs straffetoll på kinesiske elbiler. EU har innført en generell importtoll på 10 prosent, i tillegg til en variabel straffetoll på opptil 35,3 prosent på kinesiskproduserte elbiler.

Et politisk framskritt

I går stilte representanter for alle de rødgrønne partiene sammen på pressekonferanse for å legge fram et felles forslag til tannhelsereform. Det er første gang alle fem står sammen bak et velferdsløft. Riktignok har partiene fått gjennom saker i budsjettforhandlinger, men slike seire utgjør sjelden store reformer. Da handler det snarere om å flytte noen millioner rundt på statsbudsjettet. Derfor er det verdt å merke seg enigheten om tannhelsereformen, for den peker mot en ny arbeidsform mellom de røde og grønne partiene, hvor de kan finne sammen om større reformer også utenom de seine nattetimene med budsjettforhandlinger. Målet med reformen er at alle i Norge skal få rett til nødvendig tannhelsehjelp. Makstaket for egenbetaling skal være 25 prosent av det behandlingen koster, og tannregulering skal inngå.

Lydbok­krigen

«En kapitalist slår mange andre i hjel», skrev i Karl Marx i «Kapitalen». Slik er det også i kultur- og mediefeltet: De store selskapene blir stadig større, og mindre, uavhengige aktører må før eller siden velge mellom å bli slukt eller gå under. For bokbransjens del bremses tendensen til global monopolisering av at selve kjernevirksomheten – utgivelsen av ny litteratur – skjer på de respektive nasjonalspråkene. Men når stadig flere leser bøker på engelsk, og papirboka taper terreng til «sekundærformater» som e-bok og lydbok, blir nye markeder åpnet for de transnasjonale konsernene. Det ferskeste eksempelet er Spotifys norske lydboksatsing. Lenge trodde man at strømmegiganten ville ligge unna Norge, fordi norske lydbøker må være i salg i ett år før de kan legges inn i strømmetjenestene. I tillegg har forfatterne klart å forhandle fram et honorar på minst 11 kroner per lytting.