Det er hektiske ettermiddager hjemme for tiden. Epler bugner, og vi forbereder vinteren.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Akkurat nå
Varme opp
Jeg er valgt som meddommer i Oslo tingrett. Om du nå venter på saftige avsløringer fra retten, har jeg dessverre ingen blodig hanske til deg – ennå. Jeg har nemlig ikke blitt innkalt til min første sak. Men betyr det at spenningen lar vente på seg? Snarere tvert imot. Alle som har drevet med idrett, vet at de store prestasjonene i kampens hete avhenger av én ting: riktig oppvarming. For å forberede meg best mulig vil jeg nå stille de spørsmålene jeg ennå ikke har fått svar på – eller finner tilstrekkelig informasjon om på domstol.no. 1. Når kan jeg hente dommerkappen min? Rettskappen er et viktig ledd i enhver seriøs rettssak.
trendysvartkaffe90Bevegelseslærerinnen
«Idíte!», brølte en utålmodig, innrøykt stemme fra andre sida av venterommet. Jeg tok raskt beina fatt da jeg skjønte at det betydde noe à la «kom deg for helvete på beina og begynn å gå, helst løp, denne retningen». Etter at jeg begynte å studere russisk, åpnet det seg en ny verden, eller rettere sagt – et grammatikkhelvete. Én ting er de seks kasusene, at navn bøyes etter det ene og det andre, og at det på generell basis er klin umulig å uttale et ord uten å vite hvor trykket ligger, men så markerer man det ikke skriftlig. Men bevegelsesverb tok kaka. Verbene som skal beskrive handlinger der man beveger seg fra ett sted til et annet – men så skiller man mellom hvorvidt bevegelsen skjer på beina, om man bruker et transportmiddel, om det skjer gjentatte ganger, og med mulig prefikser for å beskrive tempus og bevegelsesmønster. Et hav av fallgruver som syntes umulig å unngå … … helt til jeg en dag kom til busstasjonen i Georgia og prøvde å gjøre meg klok på hvordan jeg skulle komme meg videre vestover. Dama i skranken var tydelig oppgitt over at jeg ikke hadde fått med meg den eneste bussen for dagen, som nettopp hadde gått.
EselSprute
Det var en av disse varme dagene, og vi satt utenfor Litteraturhuset. Og slik bør ingen historie begynne, på Litteraturhuset altså, men denne må det. Du satt med øl, jeg med flaskecola, og vi hadde badetøy i sekkene. Vi snakket om at vi skulle bade. For det er ikke så mye annet å snakke om når dagene blir så varme. Alt man kan gjøre, er å søke skygge og sette et sugerør til munnen. – Jeg er ikke så god til å hæle, sa jeg. – Hæle? spør du. – Du veit når man står og vasser og du får gåsehud og leppene blir blå. Da må man enten kaste seg ut, eller så er det bare å glemme hele greia.
Trendysvartkaffe90