Akkurat nå

Naiv

Når jeg reiser til storbyer, har jeg en tendens til å ende opp i litt småshady strøk. Og jeg liker å reise, så med tida har jeg fått meg en ganske dårlig track record. Lista er for lang til å oppsummere her, men jeg skal trekke fram noen eksempler. La oss begynne med Istanbul. Her bodde jeg i et halvt år da jeg var student. Området het Kasımpaşa og er kanskje mest kjent for fotballklubben med samme navn – i tillegg til at Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan ble født her. Gjør man et kjapt Google-søk, finner man også ut at området har lavest verdi på Istanbul-versjonen av brettspillet Monopol.

Fie

Chile

Ny dag, nytt land i denne spalten. Og det var også ny dag, nytt land da vi ankom Chile med fly fra Lima en tidlig sommermorgen. Det skulle bli en dag med både veldig god og veldig dårlig tid. Det begynte svært bedagelig på en benk ved et torg i Santiago. Vi leste bok i morgensola mens vi fulgte med på byen som våknet til liv rundt oss. Flyet hadde landet grytidlig, så det var en sovende by vi kom til, men etter hvert begynte det å skje ting. Vi hadde blant annet en forsøksvis hyggelig prat med en av byens løse fugler.

Reisende back

Kommunist­utopi

Mens dere går rundt og hutrer og sklir på glattisen der hjemme og kollegene mine strever med et stadig mørkere nyhetsbilde, sparte jeg ferie i hele sommer. Nå skriver jeg spalte fra en elvebredd i et tropisk paradis. Jeg hadde gjort helt minimalt med research før jeg dro, så det kom litt overraskende at alle her er kommunister. Hammer og sigd på røde flagg henger rundt i jungelen her, og når jeg spør, er folk helt klare: Jeg er kommunist, selvsagt, sier de. Jeg er rimelig sikker på at kommunismen ikke passer sammen med religiøs praksis i templer, åndelig søking i astrologi og krystaller og ellers et vidunderlig sammensurium av spirituelle hippier og altruistiske tech-grundere. For ingen her er ateister. Da jeg spurte, bare lo de og sa er det sant? Er ikke kommunister religiøse i Europa? Jaja.

Hærverk