Akkurat nå

Plissé stopp

Siste nytt fra 15 kvm leilighet: Jeg har fått meg plisségardiner. Jeg fikk også en kalddusj med på kjøpet. Montøren kommer kl. 09 lørdag morgen. Earlybird gets the plisségardin, som de sier. Etter flere innbrudd i blokka, har styret fjernet callinganlegget for lengst, og jeg må ut for å hente montøren ved porten. Han er en staut nordlending i 40-åra. Her begynner plapringen mi. På vei inn sier jeg til ham: «Jeg bor på 15 kvm, bare så du er forberedt».

Målsanger

Alle som har fulgt det norske herrelandslagets ferd mot VM, har kanskje fått med seg at Racer-klassikeren «Bønda ifra nord» runger utover Ullevål hver gang Norge scorer mål. Jeg vet ikke når tiltaket ble innført, men hyller det fullt ut. Også enkelte norske klubber følger denne skikken, og da er det ofte klubbsanger som spilles av, for eksempel «Her kommer Molde» og «Lyn-sangen». På sitt beste tror jeg sangene gir et ekstra push til både publikum og spillerne på banen. Som så ofte her i verden gjør tyskerne også øvelsen målsanger hakket bedre. Etter min mening er det ingen land i verden som har en bedre fotballkultur. Og målsangene er en integrert del av denne.

Baby blue

«It’s All Over Now, Baby Blue» var den siste låta Bob Dylan spilte på Newport Folk Festival 26. juli 1965. Få konserter er like myteomspunnet som denne. Dette var øyeblikket da Dylan tok fram elgitaren, brøt med folken og rocken ble født – satt på spissen. Jeg synes likevel det er mer interessant at han valgte å avslutte det kortet settet med «Baby Blue». Selv om mange har forsket, spurt og undersøkt, er det bare Dylan som vet hvem Baby Blue egentlig er. Kanskje er det heller ikke så farlig om det er en virkelig person eller ikke.