DebattTeater

Hvem skal forvalte Arven?

Magnus Myhr (Scenekunstner)
ERFARING TELLER: Hvorfor kunne ikke Nationaltheatret funnet en regissør med skeiv erfaring til det som har blitt kalt «vår tids homseepos»? spør Magnus Myhr. Her fra oppsetningen av Arven av Matthew Lopez på Dramaten i Stockholm. Foto: Klara G/DramatenERFARING TELLER: Hvorfor kunne ikke Nationaltheatret funnet en regissør med skeiv erfaring til det som har blitt kalt «vår tids homseepos»? spør Magnus Myhr. Her fra oppsetningen av Arven av Matthew Lopez på Dramaten i Stockholm. Foto: Klara G/Dramaten

I 2025 skal Nationaltheatret skal sette opp Matthew Lopez’ mesterverk Arven (The Inheritance, 2018). Jeg så stykket i 2022 på Dramaten i Stockholm, og aldri før har jeg vært så satt ut, grått så mye og lenge i teateret. Det var som om noe langt inni meg ble sett og møtt, en stor gjenkjennelse. De åtte timene stykket varte fremsto som en slags hellig skeiv tid, noe jeg ikke ofte opplever på teateret, hvor streit kjærlighet og streite dilemmaer – som i resten av samfunnet – er normalen. Arven forvalter skeive erfaringer i min generasjon og tar dem på alvor.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Debatt

Elektrifisering av melkøya

Hvor ble det av frihets­kampen, Venstre?

I 2019 stod jeg sammen med mine partikollegaer i Venstre på fakkeldemonstrasjon for Repparfjord. Vi kjempet for naturen og for samiske menneskerettigheter. Akkurat som vi gjør nå, i kampen mot elektrifiseringen av Melkøya. Det var Venstre som lærte meg om den grønne kolonialismen i Sápmi. Denne uka ble partiet selv en bidragsyter til det samme, ved å forhindre stans av elektrifiseringa av Melkøya. Da jeg var aktiv i Venstre og i deres ungdomsparti, var frihetskamp min kjernesak, kamp for menneskene som fikk sine rettigheter overkjørt av staten. Nå er ikke partiet lenger et frihetsparti. I et Facebook-innlegg forklarer partileder Guri Melby Venstres votering og legger vekt på næringspolitisk troverdighet.

Eri Melhus
Usa

Feil­les­ning?

Kristin Asdal forsøker å avfeie min kritikk av hennes artikkel 12. april med at jeg bedriver feillesning. Mon det? Et hovedpoeng for meg er at man må forsøke å forstå målet for Trumps tiltak mot universitetene, nemlig å reversere de destruktive følgene av DEI-ideologien som er blitt implementert av fanatiske aktivister. Dette interesserer ikke Asdal. Men det er på ingen måte irrelevant, som hun hevder, siden hun selv har trukket inn Robert Merton som støttespiller. Jeg er redd det er Asdal som har gjort seg skyldig i feillesning – av Merton.

Stig S. Frøland
Ideologi

Slipp gutta fri, men bare på den rette vei

Jonas Bals skriver 3. mai: «Vi trenger å utvikle våre egne svar og vårt eget språk i møte med en Elon Musk som erklærer at empati er Vestens største svakhet, eller en Andrew Tate og en Jordan B. Peterson som innbiller gutter at det å være mann er om å dominere og kontrollere.» En slik reduksjon av hva disse skikkelser prøver å fremme, og å fullstendig ignorere deres forsøk på å artikulere «maskuline krefter», er ganske misvisende. Folk ser ikke til Tate og Peterson for ideologi, men for å styrke sitt autentiske selv i en utfordrende verden. Især gjelder dette Peterson. Enten han bruker hummer eller sjimpanse som eksempel, så er poenget å bygge kompetanse og gå imot kortsiktige løsninger.

Gustav Lind-Fossen