DebattTeater

Hvem skal forvalte Arven?

Magnus Myhr (Scenekunstner)
ERFARING TELLER: Hvorfor kunne ikke Nationaltheatret funnet en regissør med skeiv erfaring til det som har blitt kalt «vår tids homseepos»? spør Magnus Myhr. Her fra oppsetningen av Arven av Matthew Lopez på Dramaten i Stockholm. Foto: Klara G/DramatenERFARING TELLER: Hvorfor kunne ikke Nationaltheatret funnet en regissør med skeiv erfaring til det som har blitt kalt «vår tids homseepos»? spør Magnus Myhr. Her fra oppsetningen av Arven av Matthew Lopez på Dramaten i Stockholm. Foto: Klara G/Dramaten

I 2025 skal Nationaltheatret skal sette opp Matthew Lopez’ mesterverk Arven (The Inheritance, 2018). Jeg så stykket i 2022 på Dramaten i Stockholm, og aldri før har jeg vært så satt ut, grått så mye og lenge i teateret. Det var som om noe langt inni meg ble sett og møtt, en stor gjenkjennelse. De åtte timene stykket varte fremsto som en slags hellig skeiv tid, noe jeg ikke ofte opplever på teateret, hvor streit kjærlighet og streite dilemmaer – som i resten av samfunnet – er normalen. Arven forvalter skeive erfaringer i min generasjon og tar dem på alvor.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Samfunnsforsking

Ei felles samtale om samfunnet

Dokke reirar dokke som gaukungar i trastereiret». Den godt vaksne mjølkebonden brukte analogien som ei innleiing til å påpeike eit paradoks i den moderne samfunnsforskinga. «Det er me – folket – som før dokke opp, men sjølve ser dokke ut til å gi f … i våre born». Vel, det var kraftig kost, men me kjente til bonden frå før og viste at ho vanlegvis brukar å nyansere seg etter at ho berre får rast frå seg. Det som plaga bonden var at ho meinte at me, samfunnsforskarane, ikkje lenger samtalar med dei me forskar på og for. Me kjem – nett slik me no gjorde – inn på tunet til ein bonde for å intervjue ho, me brukar ein time eller to av tida hennar, utan at korkje ho eller hennar like får noko tilbake. Og ho har eit poeng her, sjølv om ho er aldri så spissformulert. Ho peikar på eit sentralt paradoks for vår tids samfunnsforsking.

Bjørn Egil Flø og Eirik Magnus Fuglestad
Overgrep

Jo, alle menn

Statsadvokaten i New York gjenåpner etterforskningen mot syv menn som anklages for en gruppevoldtekt på en fest ved Cornell universitet i USA. Offeret ble dopet ned, og deretter gruppevoldtatt av syv menn. «Ikke alle menn» sies det ofte når kvinner åpner seg om overgrep. Da kan de se til Cornell-saken. Under gruppevoldtekten sender de syv voldtektsmennene meldinger i en gruppechat med 57 medlemmer med budskap om «gratis fitte» i overetasjen. Her er det da 57 menn i en gruppechat som enten velger å hype opp overgrepet, spørre om «butikken fortsatt er åpen», eller ikke si noen ting. Så da var det alle menn i gruppechatten, da. La oss se på samfunnet for øvrig.

Helene Hestad
Afp

Hvem bestemmer?

I Klassekampen torsdag 1. oktober står det om den pågående debatten om AFP i privat sektor. Tilleggspensjonen, som gjennomsnittlig gir 75.000 kr ekstra i året. Nesten én million arbeidstakere i privat sektor er omfattet av tariffavtaler som har AFP i dag. Det er kanskje ikke så rart at de kan bli litt temperatur i en debatt som gjelder så mye penger for så mange mennesker. Men dette handler jo ikke bare om privat sektor.

Jorunn Folkvord