Det kommer til å bli regn, tenkte jeg før turen, og så for meg bygene over skjærgården nord for Stockholm, så for meg fredelige Furusund i gråvær, bryggen og furutrærne og den vesle grusveien langs sjøen, der Astrid Lindgrens gamle sommerhus ligger, regn over fotografens utstyr, regn over Yxlan, skjærgårdsbåten som tøffer mellom de nordligste øyene, regn over blomsterengene og de falunrøde husene på Norröra, der store deler av Lindgrens TV-klassiker «Vi på Saltkråkan» ble spilt inn for seksti år siden, og dit vi, en dag i juni, også skal. Og det blir fint likevel, tenkte jeg, og det vil dessuten gi mening, for familien Melkerson ankom også øya i regn, en dag i juni. Tjorven sto på brygga i blå sydvest, med Båtsmann – en stor, dryppende våt sanktbernhardshund – ved sin side. Og jo, det silte gjennom taket på Snekkergården, som Melker, faren i familien, hadde leid for sommeren.
Saltkråkan formet den skandinaviske sommeren midt i en moderne brytningstid. Hva finner vi når vi reiser tilbake?
En dag i juni
