Dagboka

Bedre råd

Pål Hellesnes

En anekdote sirkulerer på sosiale medier om lønn og fagorganisering. En person sier at faren vokste opp i en kullgruvebygd, og at det var uforutsigbart hva han fikk til jul som barn. Ett år var det bare en tannbørste, et annet år fikk han en ny sykkel. Så på et tidspunkt forteller personen dette til bestemora, som svarer kontant: «Fortell faren din at han fikk sykkel det året vi fikk på plass den jævla fagforeningen!»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Bortebane

Etter et eventyr av en seier over Brasil våknet jeg til nyheten om at Norge skal møte England i kvartfinalen. Det blir dritspennende, men skaper utfordringer. Tilfeldighetene vil ha det til at jeg og min eldste datter er på ferie i London i helga. Norges neste seier må for vår del heies fram på bortebane. Nå trenger jeg et trygt sted i verdens mest fotballgærne land, hvor jeg og datter kan juble hemningsløst. Ideelt sett burde det være med et stort overtall av nordmenn, for jeg er ikke på mitt beste når VM-kampene står på. Tvert imot er det vedvarende tortur så lenge vi ikke leder med minst to mål.

Jo Skårderud

Brasil

I startellevaren i kampen mot Brasil hadde to av elleve spelarar nynorsk som hovudmål (eller tre, dersom Fredrik Aursnes starta). I 1998 var talet fire, og den gongen var begge målscorarane nynorskfolk. Dagens landslag syner fram sigeren til region­sentera i det norske samfunnet. Spelarane i 1998 kom frå små grender som Flo, Grodås og Rekdal. No er det ingen spelarar som er oppvaksen på gard. Derimot kjem dei frå stader som Hammerfest, Volda, Lyngdal, Bodø, Bryne og Langhus. Erling Braut Haaland har uttrykt eit ønske om å bu på ein gard på Jæren når han er ferdig som fotballspelar.

Aleksander Åsnes

Ro, ro, ro

Norge har gått av hengslene før søndagens VM-kamp mot Brasil. Selv uinteresserte er interessert og kjenner det rykke i romusklene. Never mind at vikingene seilte når de skulle langt av gårde, og at de sannsynligvis ikke trommet takta urytmisk. Gode roere kunne instinktivt kjenne takta i skipet. Men vi kjenner draget fra tidsånden, og den er ikledd rød og blå fotballtrøye, og en vikinghjelm hist og her. Fotballen har allerede fått varige konsekvenser. På forsida av VG lå i går et bilde av to babyer, i flaggsokker, omkranset av rødt, hvitt og blått.

Frida Holsten Gullestad