Det var bare 36 av de 435 folkevalgte i Representantenes hus som stemte nei til H.R. 1157, et nytt lovforslag som vil bruke 1,6 milliarder amerikanske dollar på påvirkningsoperasjoner i utlandet for å snu opinionen mot Kina.
For å sette det i perspektiv så er det nesten dobbelt så mye som hele budsjettet til CNN, som i år lå på i overkant av 800 millioner dollar.
Deler av pengene skal gå til å «kontre ondsinnet kinesisk aktivitet i utlandet», som infrastrukturbygging i Afrika, Midtøsten og Latin-Amerika.
Det er lite informasjon om hvordan den enorme pengesummen skal brukes, og lovforslaget pålegger heller ikke de som får utdele pengene, å være åpne om hvor pengene går. Ifølge lovteksten skal USAID spille en viktig rolle. Det statlige bistandsorganet skal gi penger til «uavhengige medier, sivilsamfunn og andre informasjonsoperasjoner i utlandet».
Loven glei lett gjennom Representantenes hus, hvor de folkevalgte har blitt et taust kor på det meste av politikk som strammer linja mot Kina. Den manglende debatten er skremmende, og er muligens grunnen til at loven bærer et preg av dårlig risikotenkning.
«Det er mulig at antikinesisk propaganda fra dette programmet vil flyte tilbake til USAs medielandskap og påvirke et amerikansk publikum, uten noen avsløring av hvor pengestøtta kommer fra», skriver statsviteren Marcus Stanley i en analyse i tenkesmia Responsible Statecraft, hvor saken først ble omtalt.
Mens ledere i USA og deres allierte i andre vestlige land er raskt ute med å fordømme påvirkningsoperasjonene til Kina, Russland og Iran, vendes kritikken sjelden innover mot USAs egen atferd.
Det burde vært en vekker da Reuters tidligere i år avdekket det amerikanske militærets omfattende antivaksine-operasjon rettet mot den kinesiske koronavaksinen.
Mens Filippinene, et av landene i Asia som ble verst rammet av koronapandemien, strevde med å holde helsesystemet sitt unna kollaps blant rekordhøye dødsrater, bestemte offiserer i det amerikanske militæret seg for å sette i gang en «antivax-kampanje» i nyhetsmediene og på sosiale medier ved bruk av trollfabrikker.
Grunnen var at Filippinene hadde, som mange andre fattigere land, bestemt seg for å ta imot vaksinedonasjoner og oppkjøp av Kinas koronavaksine.
«Vi så ikke på dette i et folkehelseperspektiv, vi så etter måter å dra Kina ned i gjørma på», sa en av offiserene involvert i prosjektet til Reuters.
Folkehelsa er ikke det eneste som kan trues i slike operasjoner. Den massive pengesummen som nå skal pumpes inn i utenlandske medier, sivilsamfunn og aktivistnettverk, har ikke som mål å støtte opp under den frie pressen eller et styrket sivilsamfunn – det handler ganske enkelt om å «dra Kina ned i gjørma».
Mens det mangler informasjon på hvordan USA ønsker å bruke det foreslåtte propaganda-budsjettet, mener Stanley at et «visjonsdokument» fra den amerikanske spesialkommandoen kan gi et hint.
«Den manglende debatten er skremmende»
Dokumentet beskriver blant annet et virtuelt scenario for en ny modell for påvirkningsoperasjoner mot Kina.
I scenarioet er en gruppe med sivile offiserer på reise i den fiktive vestafrikanske nasjonen Naruvu. Fra vinduet i pickupen oppdager de et veiskilt med kinesiske tegn på og et bilde av en havn. De finner raskt ut at kineserne driver og bygger en dypvannshavn. Et «psyop»-team blir satt på saken.
«De gir støtte til IWFT (Information Warfare Task Force), som koordinerer med lokale partnere for å fyre opp under en konflikt mellom naruvuanske arbeidere og kinesiske selskap», står det i dokumentet.
Resultatet er at det «i løpet av få dager brøt ut protester støttet av CFTs ODA (Special Forces Operations Detachment Alpha), rundt det kinesiske forretningshovedkvarteret og deres ambassade i Ajuba».
Dette tvinger kineserne til å stenge utbyggingen. Naruvu, som sikkert hadde håpet at havna skulle bringe vekst til landets underutviklete økonomi, må betale regningen for det halvferdige katastrofeprosjektet.
Men det stopper ikke der. Like etterpå bryter Team America seg inn på hovedkvarteret til det kinesiske selskapet. Der finner de intet mindre enn plantegninger som beviser at hele dypvannshavna egentlig skal forvandles om til en utskytningsbase for missiler rettet mot amerikanske interesser i Atlanterhavet.
Det høres satirisk ut, men «visjonsdokumentet» er signert av toppfolk i det amerikanske militæret, inkludert kommanderende general for 1. spesialstyrkekommando (luftbåren) Richard E. Angle.
Med 1,6 milliarder i propagandapenger på avveie kan det hende at «Naruvu-modellen» ikke er langt unna virkeligheten.
Da jeg besøkte Hongkong under demonstrasjonene i 2019, ble jeg kjent med en annen konsekvens av USAs propagandainitiativer. Det som startet som en organisk folkebevegelse for å beskytte Hongkongs uavhengige rettssystem, hadde på kort tid utviklet seg til en internasjonalisert konflikt om Kinas suverenitet over den tidligere britiske kolonien.
Beijing hadde vært tidlig ute med å skape støtte rundt sin fortelling om at demonstrantene ble brukt som brikker i USAs geopolitiske spill mot Kina. Både i Hongkong og på fastlandet var det frustrerende å observere at stadig flere jeg snakket med, ble tilbøyelige til å tro på Beijings versjon.
De snakket om hemmelige møter på det amerikanske konsulatet og viste til den åpenlyse innblandingen fra USAs kongress og opportunistiske politikere.
Dette er et velkjent mønster. Alle som har litt erfaring fra medier eller samfunnsliv i Kina eller andre autoritære stater, vet at narrativer om utenlandsk innblanding er utbredte. Legitim samfunnsaktivisme og medievirksomhet blir konstant anklaget for å være drevet fram av «fremmede agenter».
Når USAs kongress ønsker å pumpe 1,6 milliarder penger inn i «uavhengige» sivilsamfunn og medier for sine egne propagandaformål, blir det mer og mer vanskelig for faktiske aktivister og journalister å forsvare seg mot slike anklager.
