Anmeldelse

Mer enn okay

Okay Kayas nye har få røde tråder, men mange gode låter.

Sofie Martesdatter Granberg
MASK ON: Okay Kaya i videoen til «Check Your Face». Foto: YoutubeMASK ON: Okay Kaya i videoen til «Check Your Face». Foto: Youtube
Album

Okay Kaya

Oh My God – That's So Me

Album

OneRPM

Kaya Wilkins, aka Okay Kaya, hadde ikke noe annet valg enn å ta sats da hun skulle lage sitt fjerde studioalbum. Hennes tredje, ufiltrerte «SAP» fra 2022, la lista høyt. Nye «Oh My God – That’s So Me» har ikke det samme eksperimentelle, svevende uttrykket, men er like eklektisk. I sjangeruttrykk spriker albumet såpass at det ferdige produktet i sum låter demoaktig og uraffinert. Men åh, så fint.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Festivalrapport

Under press

Alt Dimitrij Sjostakovitsj skapte, må sees som en dans med det sovjetiske regimet, skriver Magnus Andersson.

Kommentar

Savnet: protest

Av alle vonde ting å se på, ligger synet av statsledere som smisker seg opp til Trump på pressekonferanser, veldig høyt oppe. Sjølv om det er aldri så strategisk å ikke såre Trumps krystallskjøre ego, skriker primaldyret i meg: Ta igjen! Pirk ham i brunkremen! Dra ham i hentesveisen! Men det kommer jo ingen politikere til å gjøre. Og da – kan man tenke – bør det finnes noen andre som tør å si fra. For eksempel store, amerikanske artister, som har et enormt publikum og ditto stor påvirkningsmakt. Men da må man leite med lupe. Hvor er de? Hvorfor er de så stille mens ytringsfriheten, klimapolitikken, helsesektoren, utdanningssystemet, kulturlivet, demokratiet, sivilisasjonen deres blir kjørt i grøften? Det fins et par hederlige unntak.

Intervju

En kjempe takker av

Grete Pedersen tar farvel med Det norske solistkor – og begynner ved Yale University.