Anmeldelse

Mer enn okay

Okay Kayas nye har få røde tråder, men mange gode låter.

Sofie Martesdatter Granberg
MASK ON: Okay Kaya i videoen til «Check Your Face». Foto: YoutubeMASK ON: Okay Kaya i videoen til «Check Your Face». Foto: Youtube

Okay Kaya

Oh My God – That's So Me

Album

OneRPM

Kaya Wilkins, aka Okay Kaya, hadde ikke noe annet valg enn å ta sats da hun skulle lage sitt fjerde studioalbum. Hennes tredje, ufiltrerte «SAP» fra 2022, la lista høyt. Nye «Oh My God – That’s So Me» har ikke det samme eksperimentelle, svevende uttrykket, men er like eklektisk. I sjangeruttrykk spriker albumet såpass at det ferdige produktet i sum låter demoaktig og uraffinert. Men åh, så fint.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Film

A broken Hallelujah

Den plagede kunstneren på det store lerretet.

Opera

Du store Verdi

«Don Carlo» i Operaen med suverene solister.

Kommentar

Rå lyd og moral­panikk

Link Wrays «Rumble» fra 1958, med den rå gitartonen, er fortsatt den eneste instrumentallåta som noen gang har blitt svartelista på amerikanske radiostasjoner. Ordet «rumble» var nemlig slang for slagsmål og gjengoppgjør. Likevel nådde den 16. plass på Billboard Hot 100 og 111. plass på R&B-lista. I 1950-tallets USA var Senatets «Juvenile Deliquency»-høringer et hett samtaleemne. De handlet om hva som «fordervet den amerikanske ungdommen» – og rock ’n’ roll ble beskrevet som en av katalysatorene for det moralske forfallet. Raseskillepolitikken, som fortsatt ble strikt håndhevet i sørstatene, lå som et bakteppe her.