DebattHistorie

Det ville rittet

Siri A. Oftestad (Forfatter)

Vi hørte forsvarstalen til Sokrates før han ble henrettet. Vi satt på hesteryggen med Alexander den store da han ledet slaget ved Khaironeia. Da romerne brukte kristne som fakler på Colosseum, hjalp vi med å tenne på. Vi satt ved sengekanten og vasket byllene til ei jente på ti år under svartedauden. Vi banket inn plakatene med tesene til Martin Luther på kirkedørene, hvor han kritiserte pavekirkens avlatshandel. Vi var blant de første slavene på tobakksplantasjene. Vi følte med Christian den syvende. Vi var et hårstrå på Napoleon Bonaparte sitt hode da han kronet seg selv. Vi stod blant nazistene da Hitler talte. Vi stemte på Churchill som statsminister i 1940. Vi var med på å slippe en bombe over Hiroshima. Da Martin Luther King talte, klappet vi. Vi møtte Rosa Park, som fortsatte å sitte på bussen. Vi lo av Bader Meinhof i rettssalen. Vi plasserte en melkeflaske utenfor hjemmet til Margaret Thatcher da hun var død. Vi dømte Otto Warmbier til femten års straffearbeid for å ha tatt en plakat i Nord Korea. Sammen med Donald Trump sang vi en sang som het: «I’m very intelligent» (det var stort sett det vi sa i løpet av hele sangen).

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Ada lovelace-dagen

Kunstig intel­ligens og Lady Lovelaces innsigelse

I dag er det andre tirsdag i oktober, og siden 2009 er dette internasjonalt blitt kjent som Ada Lovelace-dagen, der en feirer kvinners bidrag til naturvitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk – STEM-fagene som den engelske forkortelsen blir (Science, Technology, Engineering. Mathematics). Hvorfor Ada Lovelace – hvem var hun og hva gjør henne spesielt minneverdig? Mitt forslag til svar: For det første er hun en imponerende representant for kvinners altfor ofte forbigåtte bidrag til de nevnte fagene – til dels lenge før Madame Curie. For det andre er hun berømt for tanker og utsagn med direkte relevans for dagens offentlige diskusjon om kunstig intelligens. Og for det tredje er hun en svært god representant for en måte å tenke på som nettopp bygger den nødvendige brua mellom humaniora og STEM-fagene. Angivelige eksperter har proklamert at det skillet mellom humaniora og naturvitenskap, som C.P. Snow (1905–1980) beskrev i sitt essay fra 1959 om de to kulturene, stadig eksisterer og til og med bekreftes av «teknologiske analfabeter» som den litteraturvitenskapelig og filosofisk skolerte Karl Ove Knausgård (se Klassekampen 15.juli.25). Men for å belyse spørsmålet, kunne en gjerne tatt med at Charles Percy Snow, sønn av en kirkeorganist og korleder, hadde doktorgrad fra Cambridge i fysikk og jobba faglig med relasjoner mellom fysikk og kjemi.

Jostein Gripsrud
Palestina

En seier for ­Palestina-bevegelsen

Forsvar Folkeretten skriver 28. september at loven mot handel med israelske bosetninger bør trekkes. Vi deler mye av kritikken, men trekker motsatt konklusjon. Lovforslaget slik det foreligger, er for svakt. Det skrev også LO i vårt høringssvar. Men at Norge nå er på vei mot et lovfestet og strafferettslig forbud mot deler av handelen med de ulovlige israelske bosetningene, er et viktig gjennomslag. Oppgaven nå er å gjøre loven sterkere. Forsvar Folkeretten har rett i at bosetningene ikke er hele okkupasjonen.

Liv Tørres
(u)kultur

Kultur med eller uten u

Spørsmål til dem det måtte angå: Når det ligger over 400 vedtatte saker i ulike ministres kontorskuffer som ikke er satt ut i livet, hva er det? Kultur? Når høyesterettsvedtak angående vindturbinene på Fosenhalvøya ikke følges, men bortforklares, er det blitt en form for kultur? Når ansvarlig departement lar boreslammet fortsatt gå ut i Førdefjorden, hører det inn under en gitt kultur? Når Miljødepartementet tillater at utslipp fra våpenfabrikken på Sætre i gamle Hurum kommune skal fortsette å gå i sjøen, mens folk langs Oslofjorden ellers jobber for å redde fjorden sin, er det en kultur med eller uten u? At alle direktiver fra EU skal innføres i Norge uten begrensning, er det nå blitt en innarbeidet norsk (u) kultur? Hvis dette er slik Norge blir styrt (trygg styring!) så er det svært mye i Norge som må få betegnelsen ukultur! Alt som er nevnt ovenfor har kommet til gjennom de siste 20 årene. Det blir sagt at ukultur ikke finnes. Betyr det at ukulturen er blitt det normale, og det må vi godta? Det er en fallitterklæring av dimensjoner!.

Gunnhild Grindheim