DebattHistorie

Det ville rittet

Vi hørte forsvarstalen til Sokrates før han ble henrettet. Vi satt på hesteryggen med Alexander den store da han ledet slaget ved Khaironeia. Da romerne brukte kristne som fakler på Colosseum, hjalp vi med å tenne på. Vi satt ved sengekanten og vasket byllene til ei jente på ti år under svartedauden. Vi banket inn plakatene med tesene til Martin Luther på kirkedørene, hvor han kritiserte pavekirkens avlatshandel. Vi var blant de første slavene på tobakksplantasjene. Vi følte med Christian den syvende. Vi var et hårstrå på Napoleon Bonaparte sitt hode da han kronet seg selv. Vi stod blant nazistene da Hitler talte. Vi stemte på Churchill som statsminister i 1940. Vi var med på å slippe en bombe over Hiroshima. Da Martin Luther King talte, klappet vi. Vi møtte Rosa Park, som fortsatte å sitte på bussen. Vi lo av Bader Meinhof i rettssalen. Vi plasserte en melkeflaske utenfor hjemmet til Margaret Thatcher da hun var død. Vi dømte Otto Warmbier til femten års straffearbeid for å ha tatt en plakat i Nord Korea. Sammen med Donald Trump sang vi en sang som het: «I’m very intelligent» (det var stort sett det vi sa i løpet av hele sangen).

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Skolepolitikk

Hvor er de voksne?

Sitter her i feriebyen min Sandefjord og leser om skoler. Jeg lurer på hva som skjer? Verden er jo i ferd med å gå av ­hengslene, men er det ingen som sitter med makta som skjønner hvor viktige skolene er for barns utvikling og læring? Og barns ­oppvekstmiljø og nærmiljø? Oslo skal bygge ny skole i Bjørvika til tre ­milliarder kroner! Det bor noen titalls ­ungdommer der. Ved Abildsø skole, Oslos eldste skole fra 1859 – noe av skolen står fremdeles på de gamle gråsteinsmurene – ønskes ungdomstrinnet å legges ned. Det rammer et helt nærmiljø som fungerer usedvanlig godt! Som Abildsø-beboer i over 50 år (og også fagperson) er dette uakseptabelt! I Sandefjord, min ferieby, hvor jeg er vokst opp, er tre nærskoler på Vesterøya besluttet nedlagt – skal det bygges én gigantskole som skal erstatte de tre nærskolene, hvor alle tre har veldig bra nærmiljøer. TENK STORT, sier de i Sandefjord, hvor de også har Norges største VGS, med kokain, daglige politibesøk og nylig avskaffet stillingene miljøterapeuter og miljøarbeidere da de ikke er lovpålagt! Kan noen som kan noe skole og barn og unge snart komme til makta?.

Nato

Under­legent Russland?

Basert på tall fra SIPRI vet vi at Natos samlede forsvarsutgifter i 2024 var 1500 milliarder USD, hvorav USA sto for 1000 milliarder og Europa (inkludert Canada) sto for 500 milliarder. Europas utgifter utgjorde i 2024 i gjennomsnitt 2 prosent av landenes BNP. Russlands samlede forsvarsutgifter var på den andre siden i samme år 150 milliarder USD, altså en tiendedel av Natos samlede forsvarsutgifter og mindre enn en tredjedel av Europas. Spørsmålet er etter en slik enkel oppstilling: Hvordan kan det ha seg at Europa etter sigende er så håpløst underlegen Russland i sin forsvarsevne når deres samlede utgifter til forsvaret er mer enn tre ganger så stort som det Russland har? Hvordan er det mulig at det å bruke 500 milliarder dollar til forsvaret er så dårlig og ineffektivt at det ikke klarer å matche Russlands 150 milliarder? Og ikke nok med det: Europa er så skremt av den elendige tilstanden til sin forsvarsevne at de har vedtatt å øke utgiftene fra 2 til 5 prosent av BNP, det vil si at Europas samlede forsvarsutgifter om noen år vil være minst syv ganger så store som Russlands. Istedenfor å demonstrere sin avmakt overfor Russland på denne måten, ville det vært mye bedre om de europeiske lederne hadde tatt mot til seg og ringt Putin for å diskutere mulighetene for fred i Ukraina og en felles europeisk sikkerhetsavtale.

Naturtap

Natur­krisen er en realitet, også her i Norge

Vi skulle ønske Lars Risan hadde rett, når han i Klassekampen 4. juli hevder «vi har gode data på at det går bra med norsk natur». Dessverre viser både kronikken og Risans Civita-notat at han ikke forstår hva vi faktisk vet om status for norsk natur. For å ta en god nyhet først: I motsetning til hva Risan synes å tro har Norge faktisk ett av verdens beste kunnskapssystemer om naturen. Siden 2005 har Artsdatabanken levert jevnlige vurderinger av hvordan det står til med våre cirka 50.000 kjente arter og de flere hundre norske naturtypene. Samtidig har Miljødirektoratet utviklet et rammeverk for å vurdere økologisk tilstand i natur, og fulgt opp med overvåking og datainnsamling. Alle data ligger åpent på nett. Hva sier dataene? At hele 21 prosent av vurderte norske arter er på rødlista, det vil si at de står i fare for å forsvinne fra norsk natur for alltid. Det samme gjelder over halvparten av naturtypene.