DebattHistorie

Det ville rittet

Vi hørte forsvarstalen til Sokrates før han ble henrettet. Vi satt på hesteryggen med Alexander den store da han ledet slaget ved Khaironeia. Da romerne brukte kristne som fakler på Colosseum, hjalp vi med å tenne på. Vi satt ved sengekanten og vasket byllene til ei jente på ti år under svartedauden. Vi banket inn plakatene med tesene til Martin Luther på kirkedørene, hvor han kritiserte pavekirkens avlatshandel. Vi var blant de første slavene på tobakksplantasjene. Vi følte med Christian den syvende. Vi var et hårstrå på Napoleon Bonaparte sitt hode da han kronet seg selv. Vi stod blant nazistene da Hitler talte. Vi stemte på Churchill som statsminister i 1940. Vi var med på å slippe en bombe over Hiroshima. Da Martin Luther King talte, klappet vi. Vi møtte Rosa Park, som fortsatte å sitte på bussen. Vi lo av Bader Meinhof i rettssalen. Vi plasserte en melkeflaske utenfor hjemmet til Margaret Thatcher da hun var død. Vi dømte Otto Warmbier til femten års straffearbeid for å ha tatt en plakat i Nord Korea. Sammen med Donald Trump sang vi en sang som het: «I’m very intelligent» (det var stort sett det vi sa i løpet av hele sangen).

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Forsvar

Er vi villige til å dø for Norge?

Interessen for Forsvaret har økt kraftig de siste årene. Forsvarskommisjonens rapport og Forsvarssjefens fagmilitære råd i 2023 la grunnlag for den nye langtidsplanen som Stortinget vedtok i 2024. Planen innebærer en historisk opprustning av Forsvaret, og er senere blitt styrket ytterligere. Norge vil frem til 2036 bruke 1854 milliarder på forsvar og beredskap. Russlands fullskala-invasjon av Ukraina i 2022 og usikkerheten rundt USAs langsiktige rolle i NATO har vært en vekker. Det er bred enighet om behovet for å styrke Norges forsvarsevne, og få bestrider at økte bevilgninger vil bety flere soldater, mer materiell og bedre beredskap. Likevel overser debatten ofte den mest ubehagelige realiteten: Krig handler om mennesker. Og i krig vil mennesker dø. Ingen investeringer kan fjerne denne grunnleggende sannheten.

Grunnrenteskatt

Om myter om lakseskatt

Den 6. juni skrev jeg at lakseskatten fra 2023 var et forsøk på å beskatte oppdrettebedriftene som brukte fellesskapets fjordallmenninger og som samtidig var beskyttet av et konsesjonssystem. Men skatten har blitt omgått fordi selskapene i stor grad har omstrukturert virksomheten. Jeg skisserte noen muligheter for å bøte på dette. En mulighet er at oppdretterne betaler en fast avgift per kg fisk produsert. Betaling for bruken av fjordallmenningene med en fast avgift per arealenhet per år er en annen mulighet.

Pensjon

En historisk pensjons­økning

Fafo-forsker Hermann Kruses innlegg i Klassekampen 11. juni inneholder mange viktige påpekninger. Noen nøkkelfakta har imidlertid gått Kruse hus forbi. For det første var det ikke regjeringa, men Rødt, som økte minstepensjonen i årets reviderte nasjonalbudsjett. Det gjorde vi fordi prosentregulering alene ikke er nok for å sikre at minstepensjonister får en inntekt det går an å leve av. Fordi det minste pensjonsnivået er mye lavere enn en vanlig lønn, vil selv en regulering med lønnsveksten – som er det Kruse ønsker seg – føre til at pensjonistene blir hengende etter i kroner og øre. Derfor var det Rødts hovedprioritering i budsjettforhandlingene å sikre minstepensjonistene en økning på 8000 kroner. Det er den høyeste økningen noensinne, og også den første gang i manns minne at satsen løftes for alle pensjonister, og ikke bare enslige. Kruse stiller spørsmål ved hvor «raus» denne økningen egentlig er.