DebattHistorie

Det ville rittet

Vi hørte forsvarstalen til Sokrates før han ble henrettet. Vi satt på hesteryggen med Alexander den store da han ledet slaget ved Khaironeia. Da romerne brukte kristne som fakler på Colosseum, hjalp vi med å tenne på. Vi satt ved sengekanten og vasket byllene til ei jente på ti år under svartedauden. Vi banket inn plakatene med tesene til Martin Luther på kirkedørene, hvor han kritiserte pavekirkens avlatshandel. Vi var blant de første slavene på tobakksplantasjene. Vi følte med Christian den syvende. Vi var et hårstrå på Napoleon Bonaparte sitt hode da han kronet seg selv. Vi stod blant nazistene da Hitler talte. Vi stemte på Churchill som statsminister i 1940. Vi var med på å slippe en bombe over Hiroshima. Da Martin Luther King talte, klappet vi. Vi møtte Rosa Park, som fortsatte å sitte på bussen. Vi lo av Bader Meinhof i rettssalen. Vi plasserte en melkeflaske utenfor hjemmet til Margaret Thatcher da hun var død. Vi dømte Otto Warmbier til femten års straffearbeid for å ha tatt en plakat i Nord Korea. Sammen med Donald Trump sang vi en sang som het: «I’m very intelligent» (det var stort sett det vi sa i løpet av hele sangen).

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Eldreomsorg

Pårørende roper varsko og ansatte går gråtende hjem

I en rekke medieoppslag har ansatte gått ut og beskrevet eldre på Høyres privatiserte sykehjem, Uranienborghjemmet, som er redde, som ligger i egen urin, eller som i verste fall dør alene og isolert. Vi har hørt historier om ansatte som går gråtende hjem fra nattevakt. Og om hvordan hele 35 ansatte sluttet på ett og samme år. Høyre kaller det gjerne for valgfrihet. Men det er ingen tvil om at de eldre og de ansatte som skal passe på dem, opplever det som utrygghet. I slutten av juni gikk en gruppe pårørende ut med en alvorlig bekymringsmelding. De fortalte om bemanningsflukt, tvungen leggetid rett etter klokken 20, eldre som gikk sultne og manglende tilsyn om natten. Uranienborghjemmet er ett av de fire sykehjemmene som Høyre-byrådet konkurranseutsatte i fjor. Nå drives det av et kommersielt selskap som aldri hadde drevet sykehjem før. Da alarmen gikk og varselet ble offentliggjort, responderte helsebyråden fra Høyre med å be Sykehjemsetaten om å oppdrive en skriftlig redegjørelse fra Smartlegen. Så konkluderte etaten, på rekordtid, med at driften var helt forsvarlig.

Israel

Åpent brev til landets parti­le­dere

Hvorfor er dere så tause om oppfordringen til massemord fra israelske myndigheter? Israels sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir har nylig anmodet om at det bør drepes 30 eller 40 palestinere hver natt i Gaza. Han legger til at palestinere ikke har noe menneskeverd, da de alle bare er menneskedyr. Det er den samme statsråden som nå er ivrig engasjert i monteringen av galger i israelske fengsler til henrettelse av palestinske innsatte. Han ivrer også for å tilrettelegge for at publikum kan få bivåne henrettelsene. FNs generalsekretær har uttrykt sin skarpe fordømmelse og omtalt uttalelsene som forferdelige. Både Frankrike og Tyskland har fulgt opp fordømmelsen. Frankrikes utenriksminister betegner anmodningen fra Ben-Gvir som uakseptabel og umenneskelig. Han har ifølge Filter tilføyet at volden fra israelske bosettere mot palestinerne bør fylle oss alle med avsky. Det er verdt å merke seg at denne kritikken kommer fra to av de landene som hittil hardest har undertrykt kritikk og demonstrasjoner på vegne av Palestina. Men hvor er fordømmelsene fra norske toppolitikere? Er virkelig arbeidet med avgifter på drivstoff og strømstøtte så tidkrevende at det ikke er rom for et tydelig oppgjør med oppfordringer fra israelsk regjeringsnivå til drap, samt støtte til bosettervold? For det kan vel ikke være viljen som svikter?.

Eøs-avtalen

Ingen ny EU-taktikk fra NHO

Anders M. Andersen kommer i Klassekampen 19. august med en merkelig og udokumentert påstand om at NHO ønsker å svekke EØS-avtalen som et skritt mot EU-medlemskap. Det stemmer ikke. Jeg kan berolige alle med at NHO på ingen måte ønsker å svekke EØS-avtalen, verken direkte eller som en omvei til noe annet. For norsk næringsliv er EØS livlinen som sikrer markedsadgangen til Norges viktigste handelspartner. Om lag to tredeler av norsk eksport går til EU-markedet.