Jeg må innrømme at jeg var litt bekymra da jeg, som vanlig, skrudde på NRKs «Nyhetsmorgen» onsdag morgen. Dette var tross alt Selve Dagen etter Selve Debatten mellom presidentkandidatene Kamala Harris og Donald Trump, den viktigste verdenshistoriske nyheten på lenge. Ville NRK sette av nok tid?
Allerede abonnent? Logg inn
Man kunne nesten ikke funnet på det dramaet kronprinsesse Mette-Marit nå står i: Rettssaken mot sønnen Marius Borg Høiby begynner i dag, hvor han står tiltalt for 38 lovbrudd. Han erkjenner bare straffskyld for deler av tiltalen. Søndag ble han pågrepet av politiet, siktet for kroppskrenkelse, trusler med kniv og brudd på besøksforbud. Forsvareren hans ville mandag ikke si noe til NTB om hvordan Høiby stiller seg til de nye siktelsene. Samtidig kommer det fram detaljer fra e-poster Mette-Marit har skrevet til den overgrepsdømte rikingen Jeffrey Epstein. Og i dag skal Stortinget stemme over monarkiets framtid. Jeg spår at disse dagene vil bli tema i spillefilmer.
Frida Holsten GullestadPå torsdag arrangerte Pressens hus en panelsamtale for å diskutere hvorfor høyreekstremisme ikke vies mer oppmerksomhet i norske medier. Utgangspunktet var Charlie Kirk-debatten Fredrik Solvang ledet på NRK. Solvang selv var blant debattantene. Solvang sa at han var overrasket over at «selv en så moderat skikkelse som Kirk» ikke dukket opp i hans feed. Kirk har hatt mange kontroversielle uttalelser, som da han tok til orde for offentlige henrettelser og sa at barn fra tolvårsalderen burde se på. Han har også uttalt at borgerrettsloven fra 1964 var en tabbe, samt støttet den konspiratoriske «the great replacement»-teorien om at immigranter kommer til USA for å erstatte den hvite rase. På spørsmål om Donald Trump er høyreekstrem, svarte frilansjournalist Lasse Josephsen med å definere forskjellen på høyreradikale og høyreekstremister. Han sa at høyreradikale vil jobbe innenfor parlamentarismens rammer og ikke bruker vold.
Martine de PierroDonald Trump, som jo gjerne vil bli sett på som en ridder i skinnende rustning, henvendte seg til det iranske folk for noen uker siden:«Hjelpa er på vei», bedyret han, da bildene og vitnesbyrdene fra Iran om nedslaktingen av sivile demonstranter begynte å sive ut, til tross for at det iranske regimet sørget for at internett var – og fortsatt er – stengt ned. Så langt anslår et nettverk bestående av medisinsk personell at over 30.000 personer kan være drept. Trump ba folket om å fortsette å kjempe, og han har de siste dagene advart iranske myndigheter, via sitt sosiale medium Truth Social, om at «en massiv armada er på vei til Iran». Og ganske riktig viser det seg at amerikanske krigsskip er på vei til Midtøsten. Ifølge presidenten vil et nytt angrep bli mye verre enn de amerikanske angrepene mot Iran i sommer. Hele verden holder pusten. Der noen iranere har tatt Trumps lovnader som et tegn på at de ikke står aleine, har andre reagert med stor uro. For hva slags hjelp er det det iranske folk kan vente seg? I sommer ble rundt 395 personer drept og over 5000 personer skadd i de amerikanske angrepene – flesteparten av disse var sivile.
Pernille E. Grøndal