Dagboka

Tidsbruk

Prisen for den etterlengta solrike og varme helga kom i bøtter og spann måndag morgon. Men soltimane i helga blei på si side brukt godt, vel vitande om at det var ei dyrebar tid. Kanskje var det sommarens siste bad me fekk i september.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Dyrebart

Det nærmeste sommeren har kommet en skikkelig debatt er diskursen om draktene til landslaget. Og litt om roing, fascisme og vikinger. Selv var jeg ganske fornøyd med hjemmedrakta med det norske flagget som utgangspunkt og prydet med mønsteret fra utsmykkingen av Urnes kirka. Det eneste negative er prislappen på 1250 kroner. Men! Jeg kan ikke få gjentatt nok hvor dårlig det er at bortedraktene ikke har det spor av rødt, hvitt og blått. Selv det norske flagget er svart! Det er og blir for dumt. En helt svart drakt er ikke kult.

Argentina

Ein gong var eg i Argentina då dei to store fotballklubbane River Plate og Boca Juniors skulle spele mot kvarandre. Eg ville gjerne reise for å sjå kampen, men eg fekk ikkje tak i billettar. Uansett vart det sagt at det ikkje var ein særleg trygg stad å vere, så kanskje det var like greitt. Eg fekk likevel oppleve stemninga i gatene i Buenos Aires etter at Boca Juniors hadde vunne, og det var ei spesiell oppleving. Fram til no har England alltid vore det laget eg har heia på når Noreg ikkje har vore med i fotballmeisterskapar. Det er eit flott land, som eg har vitja mange gonger, og eg likar engelskmenn. Det har nok likevel handla mest om at England er eit tragisk lag, og at det appellerer til meg.

Pøbel

Til tross for heftige protester fra Naturvernforbundet får Helgeland Skogselskap lov til å plante 70.000 sitkagran på Løvøya i Dønna, en eiendom selskapet eier. Skogselskapet har sine røtter tilbake til 1905, de har store eiendommer i blant annet Leirfjord, Vefsn, Dønna og Rana og deres motto er «Vi vil skogkle Helgeland». Om ingen har hørt om sitkagran tidligere, så lyder kanskje navnet «pøbelgran» mer kjent. Tretypen ble hentet fra vestkysten av Nord-Amerika på slutten av 1800-tallet, og var rundt 1950 svært populær da myndighetene ønsket skog langs kysten. Ifølge offisielle tall skal det være plantet nærmere 54 millioner slike uønskede og introduserte trær her til lands. I tillegg sprer de seg nok også via frø. Målet med myndighetenes innsats var edelt: Kyst-Norge og Nord-Norge skulle bli selvforsynt med trevirke og tømmer.