I sin nedsabling av utredningen til Avkommersialiseringsutvalget har Civita klart det kunststykket å overgå seg selv. Det bør ikke overraske noen at tenketanken ville gå løs på NOU-en, som har fått navnet «Kommersielle og ideelle aktørers rolle i fellesskapets velferdstjenester». Mandatet til utvalget var «å vurdere hvordan kommersiell drift kan fases ut eller reguleres strengere i ulike skattefinansierte velferdstjenester». Civita er finansiert av NHO og mange av de store kommersielle velferdsaktørene i Norge. Både Norlandia og Unicare har aksjeposter i tenketanken, i tillegg til at Civitas eiere NHO og Virke organiserer en rekke selskaper som får betydelig profitt fra offentlige velferdskroner. Det er med andre ord å forvente at Civita vil støtte sine eiere og bidragsytere og aktivt imøtegå ethvert forslag om regulering eller utfasing av kommersielle selskaper innen sektorer som barnevern, hjemmetjenester og barnehager.
Civitas reaksjon er likevel ute av alle proporsjoner. Da utredningen ble lagt fram, skrev Civita-leder Kristin Clemet på sin Facebook-side at «Jeg nøler ikke med å kalle det misbruk av det viktige utredningsinstituttet som Norges offentlige utredninger (NOU’er) representerer». I sin faste spalte i Aftenposten i går fortsetter Clemet nedsablingen av utvalget. Ifølge Clemet gjør Avkommersialiseringsutvalget oss til «hjelpeløse ofre», mens de «opphøyer seg selv til bedrevitere». Hun reagerer på at utvalget bruker begrepet «sårbare» om enkelte grupper under offentlig omsorg, for hun mener det er å stakkarsliggjøre folk. Argumentet går omtrent slik: Å fase ut kommersielle er å frata individer og familier muligheten til selv å velge rett tilbyder – som om valgfrihet bare finnes dersom selskaper som tar ut profitt, er del av miksen. At det også finnes ideelle velferdsaktører, overser hun glatt.
Kristin Clemet er på sitt beste en saklig debattant, med kontroll på fakta. Nå later alle saklighetshensyn til å være kastet over bord. Utvalgets arbeid blir knapt gjengitt, og konklusjonene blir framstilt feil. Målet er åpenbart å drukne rapporten i så negative ordstrømmer at ingen politiker vil våge å ta i den. Forsøket bør ikke krones med seier.