Her er en brannfakkel. Finn.no brukes mest av grådige personer. Jeg definerer her en grådig person som en som – ofte hensynsløst – prøver å kare til seg mest mulig penger eller tape minst mulig.
Allerede abonnent? Logg inn
Vi klarte det. Lille Norge vant mot Brasil – igjen. I 28 år har vi stått utenfor, mens andre land har konkurrert og rivalisert om å bli verdensmestere i fotball. I år er det annerledes. Takket være Haaland, Nyland, Nusa, Solbakken og resten av troppen skrives nå norsk fotballhistorie på ny. Vi ble ikke bare kvalifisert til VM, vi skal til kvartfinalen! Det er ingen sammenheng mellom folkerike land og suksess. Kapp Verde, en øystat med 600.000 innbyggere, kom til 16-delsfinalen, mens bitte lille Curaçao med sine 185.000 klarte å kvalifisere seg til mesterskapet. Hva skjedde med Kina og India? Sammen har de svimlende 2,9 milliarder mennesker og huser 35 prosent av jordas befolkning. Burde det ikke finnes nok av talenter der? Det blir selvfølgelig for enkelt å stille spørsmålet sånn. Fotball handler om kultur, infrastruktur og penger.
JojozhinaI skrivende stund har Norge fortsatt ikke spilt kampen mot Brasil, og kampnervene har begynt å melde seg også for oss som ikke skal ut på gressmatta. Jeg har bestemt meg for å tro litt at Norge taper, for da kan jeg bare bli positivt overraska hvis vinner – og ikke skuffa når vi taper. Ikke alle vi fotballidioter har den spontane veltalenheten til en Bjørge Lillelien, så mitt andre tiltak for sjelefreden er å tenke på hvordan jeg skal håndtere resultatet. Sånn i tilfelle sjokkskade. Foreløpig har jeg kommet fram til dette: I tilfelle tap: Ja ja. Tenk at vi har kommet så langt, da. Det er respektabelt å tape mot det mestvinnende laget i historien, faktisk.
bjørge_96Når vi nå har dypanalysert hvordan nasjonalsangene til Norge og Brasil reflekterer nasjonal og fotballmessig egenart, kan det passe å utvide analysen til en annen kamp som er nært forestående, nemlig England mot Mexico. Det er en kontrastfylt og spennende motsetning. England har som en del av sin nasjonale karakter en bisarr, intens tilknytning til sin egen kongefamilie. Da dronning Elizabeth døde, sto anslagsvis en kvart million briter i milelange køer for å gå forbi båren der hun lå – en av de mest imponerende kø-eventene i moderne historie. Det er derfor passende at nasjonalsangen er «God save the king». Nasjonalsangen er på sitt vis trans, siden den inntil nylig hette «God save the queen» og nå har byttet til mannlige pronomen. (Ingen bør nevne dette for J.K.
Astronauten