Her er en brannfakkel. Finn.no brukes mest av grådige personer. Jeg definerer her en grådig person som en som – ofte hensynsløst – prøver å kare til seg mest mulig penger eller tape minst mulig.
Allerede abonnent? Logg inn
I disse dager bøter millioner av kalkuner med livet. Og vi burde begynne å feire thanksgiving mer systematisk her i Norge. Ikke bare er det en høytid som feirer samhold, takknemlighet og spising, tre ting som er viktige, kanskje til og med livgivende. Det gir også en naturlig milepæl/hvileskjær mellom halloween og jul. Mitt håp er at det vil ha en disiplinerende effekt på handelsstandens stadig tidligere forjuling. Fredagen etter thanksgiving er Black Friday, og den «høytiden» har vi grepet begjærlig om med begge henda helt siden Oslo Fashion Outlet bragte den til Norge i sin tid. Den er blitt så norsk at vi har fått omtrent den samme kronikksyklusen rundt Black Friday som vi har om russetiden: Black Friday: Det begynner for tidlig – konsumhoreri – tilbudene er egentlig dårlige/fake – politikere pønsker ut måter å gripe inn på – ingenting skjer. Russetiden: Det er for dyrt – de drikker for mye/festvoldtekt – de stryker på eksamen – er det lov å leve (motsvar fra russen) – politikere pønsker ut måter å gripe inn på – ingenting skjer. Det som er bra med å adoptere thanksgiving rund baut nå, er at vi kan ta den amerikanske versjonen og ikke bry oss om at det i Norge er altfor seint å drive innhøstinga frem til slutten av november. I Canada har de nemlig gått på to smeller. Der markerer de thanksgiving i starten av oktober – og den havner fast på en mandag.
KonsulentenJeg har ikke en bucket list, men én gang i livet skulle jeg ønske jeg klarte å poppe hvert eneste popkorn i gryta. Det er neppe det største området av matsvinn, verken hjemme hos oss eller i verden, men det slår meg som kanskje noe av det aller vanskeligste man kunne gjort på kjøkkenet. Kanskje er det der Heston Blumenthal skal legge innsatsen hvis han vil gjøre comeback på kokkestjernehimmelen. «Dear guest, before you is a bowl of popkorn where every last kernel has been popped to perfection.» Heston hadde nok juksa litt, som mange kokker før ham, og poppet ett og ett korn i gryta for å sikre at alt poppes. Det gjelder i så fall ikke. Hvis det kommer for en dag, reiser jeg meg sint opp og lager en scene. Det har jeg nemlig aldri gjort på en restaurant, men jeg kunne godt tenke meg å prøve det. Jeg burde gjort det på min ettårs bryllupsdag. Da kalte servitøren meg hele kvelden «kjekken», men vi ble etter hvert ganske overbevist om at han egentlig sa «tjukken», bare med litt slurvete uttale. Slikt bør man ikke finne seg i. Da jeg jobbet i matbutikk, lærte jeg av en litt eldre kollega at man kan si «ha det, fitta» til kundene såpass fort og slurvete at de fleste vil tro at man sier «ha det fint da».
KonsulentenJeg har, takket være denne spalta, vært på diskotek. Det har seg nemlig slik at jeg ble oppdaget sist jeg skrev her. Mitt epos om reagensrørshots og 90-tallsmusikk i Trondheim ble lagt merke til av en av den norske nostalgiøkonomiens oligarker: DJ Reform94. Herr 94 arrangerer tilrettelagte soareer for de av oss som føler oss litt for gamle til å danse på den alminnelige byen (om du bruker ordet alminnelig tilhører du sannsynligvis også denne demografien. Velkommen skal du være!) under fanen «Skammens diskotek». Stikkord: strobelys, glowsticks og eggende rytmer fra tiåret som ga oss TV2, Lillehammer-OL og Orderud-saken. Dette var en aften for de av oss som forbinder Snap med «Rhythm Is a Dancer» og ikke det masete spøkelset på internett.
Rægerocker