Kronikk

«Den nordlige grense­re­gionen»

Kinesisk nytale om den autonome regionen Mongolia er et studium verdt – også for besøkende som Jonas Gahr Støre.

MOT SINIFISERING: Protest i Ulanbaatar i 2020 mot Kinas planer for økende obligatorisk bruk av kinesisk i undervisningen i Indre Mongolia. Foto: Byambasuren Byamba-Ochir, NTB/AFPMOT SINIFISERING: Protest i Ulanbaatar i 2020 mot Kinas planer for økende obligatorisk bruk av kinesisk i undervisningen i Indre Mongolia. Foto: Byambasuren Byamba-Ochir, NTB/AFP

Nei, vi snakker ikke om Nord-Skandinavia, men om det som i dagens Kina heter Den autonome regionen Indre Mongolia. Det er fremdeles det offisielle navnet på regionen, men den har nylig også fått en ny betegnelse: «Den nordlige grenseregionen». Det signaliserer en kraftig innstramming og innkapsling av de etniske minoritetenes livsvilkår i det som i dagens kinesiske nytale omtales som duo yuan yi ti, «enhetlig mangfold». I dagligtale vil kinesere sjøl, fram til nå, ha forstått uttrykket «Den nordlige grenseregionen», Beijiang, som den nordlige delen av Xinjiang, lengst mot vest i landet. Xinjiang betyr «Den nye grenseregionen» og fikk den betegnelsen da det gamle keiserriket i en siste kraftanstrengelse på 1880-tallet klarte å gjenerobre regionen. Den sørlige delen av Xinjiang blir følgelig benevnt som Nanjiang, eller «Den sørlige (delen av Den nye) grenseregionen».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Insti­tu­sjons­barne­vernet er et system i forvitring. Det har vi visst lenge.

EU-vennlige kommen­ta­torer og politikere sto klare for å juble for et ja på Island. Så ble de til et samstemt sutrekor i stedet.

Pasi­ent­skade­ord­ningen hviler tungt på vurde­ringer fra sakkyndige leger. Men er pasi­en­tenes retts­sik­kerhet ivaretatt?