Kronikk

«Den nordlige grense­re­gionen»

Kinesisk nytale om den autonome regionen Mongolia er et studium verdt – også for besøkende som Jonas Gahr Støre.

MOT SINIFISERING: Protest i Ulanbaatar i 2020 mot Kinas planer for økende obligatorisk bruk av kinesisk i undervisningen i Indre Mongolia. Foto: Byambasuren Byamba-Ochir, NTB/AFPMOT SINIFISERING: Protest i Ulanbaatar i 2020 mot Kinas planer for økende obligatorisk bruk av kinesisk i undervisningen i Indre Mongolia. Foto: Byambasuren Byamba-Ochir, NTB/AFP

Nei, vi snakker ikke om Nord-Skandinavia, men om det som i dagens Kina heter Den autonome regionen Indre Mongolia. Det er fremdeles det offisielle navnet på regionen, men den har nylig også fått en ny betegnelse: «Den nordlige grenseregionen». Det signaliserer en kraftig innstramming og innkapsling av de etniske minoritetenes livsvilkår i det som i dagens kinesiske nytale omtales som duo yuan yi ti, «enhetlig mangfold». I dagligtale vil kinesere sjøl, fram til nå, ha forstått uttrykket «Den nordlige grenseregionen», Beijiang, som den nordlige delen av Xinjiang, lengst mot vest i landet. Xinjiang betyr «Den nye grenseregionen» og fikk den betegnelsen da det gamle keiserriket i en siste kraftanstrengelse på 1880-tallet klarte å gjenerobre regionen. Den sørlige delen av Xinjiang blir følgelig benevnt som Nanjiang, eller «Den sørlige (delen av Den nye) grenseregionen».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Det er nitrist at norsk venstre­side ikke vil bidra i det store demo­kra­tiske prosjektet EU.

Norge er fremdeles et viljeløst vedheng til USAs tekgi­ganter. Vi bør heller henge oss på nabolan­dene våre og arbeide for digital suve­re­nitet og frihet.

Jeg har jobbet i barnehage nesten hele mitt yrkes­ak­tive liv. Hver dag tenker jeg: Hjelp, dette yrket kan jeg ikke bli gammel i!