Kronikk

En fami­lie­po­litikk for venstresida

Nå bør Arbeiderpartiet kjenne sin besøkelses­­­tid og lytte til rådene fra fødselsutvalget.

Grip sjansen! Med Fødselstallsutvalgets rapport bør Arbeiderpartiet posisjonere seg som venstresidepartiet for familie­politikk, skriver Ida Rosenqvist. Foto: Paul Kleiven, NTBGrip sjansen! Med Fødselstallsutvalgets rapport bør Arbeiderpartiet posisjonere seg som venstresidepartiet for familie­politikk, skriver Ida Rosenqvist. Foto: Paul Kleiven, NTB

Det regjeringsoppnevnte fødselsutvalget foreslår lengre og mer fleksibel foreldrepermisjon og kortere arbeidstid for småbarnsforeldre. Som småbarnsmor er det musikk i mine ører. Debatten om tidsklemma er i det hele tatt blitt løftet av flere generasjoner over flere tiår. Det har ikke manglet bidrag fra forskningen eller personlige historier om dobbeltarbeidende som opplever at livet ikke går opp, likevel har det ikke ført til større endringer på systemnivå. Tiltakene som kan bidra til å løsne tidsklemmas grep går på bekostning av arbeidslinja, og det har derfor manglet politisk vilje til å iverksette dem. I tillegg blir familiepolitikk også ofte plassert i konflikt med likestillingspolitikk. Det gjør at det blir mer politisk betent å diskutere. Når Kristelig Folkeparti i praksis har monopol på familiepolitikken, og det å snakke om familieverdier assosieres med konservative bevegelser, har det oppstått et vakuum på den politiske venstresiden. Venstresiden snakker mye om fellesskap, men lite om fellesskapet som er av størst betydning for de fleste av oss: familien.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Ernst Fraenkels «Dobbelt­staten» viser at livet kan gå sin vante gang side om side med en autoritær stat.

Når sosial­de­mo­kra­tiet går mot høyre i innvand­rings­po­li­tikken, flytter ytre høyre seg enda et par hakk lenger ut.

Det vi står overfor nå, er ikke kamp­fik­sing. Det er virke­lig­hets­fiksing – og det hvite hus vinner alltid.