DebattVeteraner

Syke­lig­gjøring av veteraner

Vilde Opdan Yttereng (Forsker, Institutt for forsvarsstudier) og Heidi Mogstad (Postdoktor, Chr. Michelsens Institutt)
ROBUST GJENG: Svært få Afghanistan-veteraner oppgir å slite med vanskelige følelser som meningsløshet, skyldfølelse eller anger, skriver forfatterne. Flere melder om opplevelser av personlig vekst, fellesskap og glede. Foto: Heiko Junge, NTBROBUST GJENG: Svært få Afghanistan-veteraner oppgir å slite med vanskelige følelser som meningsløshet, skyldfølelse eller anger, skriver forfatterne. Flere melder om opplevelser av personlig vekst, fellesskap og glede. Foto: Heiko Junge, NTB

Tirsdag 3. september skriver NRK at flere Afghanistan-veteraner har psykiske lidelser enn tidligere antatt. Artikkelen omtaler i likhet med andre medier en fersk studie som finner at rundt 15 prosent av veteranene i undersøkelsen har psykiske lidelser, hvorav 8,4 prosent lider av «problematisk sinne». Som forskere på veteraner, roser vi at dette får offentlig oppmerksomhet. Vi vil spesielt betone viktigheten av å løfte blikket over posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og kartlegge andre problemer og erfaringer. Samtidig føyer denne saken seg inn i en rekke medieoppslag som fremhever norske veteraners psykiske uhelse. Vi ønsker å problematisere og nyansere medias fremstilling av veteraner.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Tøyen

Å stjele fra byungene

Det var Jan Erik Vold som stilte spørsmålet: «Vet Oslo byråd hva en spade er?» Året var 1988. Det borgerlige byrådet, ledet av Høyres Michael Tetzschner, ville legge ned skolehagene. Tomten skulle de selge unna. Det var i skolehage at Vold hadde lært «å sette slagstøvver’n på spa’bla’et og tråkke til.» Å legge ned skolehagene var, med Volds låt, «å stæla fra byunga». Nedleggelsen ville spare to millioner kroner i driftskostnad. Salgsinntekten skulle gi en pen éngangssum i en slunken bykasse. Slik gikk det ikke. Skolenehagene på Geitmyra ligger der stadig, til evig glede for byungene. Politikere som visste prisen på alt, men kjente verdien av ingenting, tapte. Nå står Oslo foran store nedskjæringer.

Christian Sørgjerd
Økologisk mat

Takk til Tore!

Jeg har nettopp lest Tore Stubberuds artikkel om Debio og økologisk landbruk, og jeg vil bare si takk til ham! Jeg er opptatt av økologisk landbruk, og mottar medlemsblad fra Økologisk Norge med reklame for fancy Oslo-restauranter, obskure oppskrifter og selvpromotering av diverse folk som vil selge deg noe, med mer, og har kjent på noe som jeg ikke har klart å sette ord på. Så leste jeg innlegget til Tore Stubberud i Klassekampen nå i dag, og tenkte «amen!» (slik er det).

Solrun Oust Ledsaak
Innvandringspolitikk

Asylmottak i utlandet? En elendig idé

Regjeringen åpner for samarbeid med EU om asylmottak og retursentre utenfor Europa, såkalt eksternalisering. Dette er først og fremst et rettslig spørsmål. Vi kjenner modellen fra Italia–Libya-samarbeidet, EUs avtaler med Tyrkia og Libya, Danmarks Rwanda-planer og Storbritannias Rwanda-ordning. Erfaringene er gjennomgående dårlige: menneskerettsbrudd, rettstomme rom og langvarige rettsprosesser. Essensen er enkel: En stat kan ikke eksportere sitt menneskerettsansvar. Etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 1 og praksis fra Strasbourg-domstolen oppstår ansvar når staten utøver effektiv kontroll, også utenfor eget territorium. I Hirsi Jamaa-saken ble Italia dømt for å ha sendt båtflyktninger til Libya. I M.S.S.-saken ble Belgia dømt for å sende en asylsøker til et Hellas med systemsvikt. Staten har plikt til å vite hva den sender folk til, og kan ikke gjemme seg bak andre staters mangler. Overført til Norge: Betaler vi for, inngår avtale om og styrer et mottak i tredjeland, er det fortsatt Norge som bærer ansvaret.

Jan Borgen