DebattVeteraner

Syke­lig­gjøring av veteraner

Vilde Opdan Yttereng (Forsker, Institutt for forsvarsstudier) og Heidi Mogstad (Postdoktor, Chr. Michelsens Institutt)
ROBUST GJENG: Svært få Afghanistan-veteraner oppgir å slite med vanskelige følelser som meningsløshet, skyldfølelse eller anger, skriver forfatterne. Flere melder om opplevelser av personlig vekst, fellesskap og glede. Foto: Heiko Junge, NTBROBUST GJENG: Svært få Afghanistan-veteraner oppgir å slite med vanskelige følelser som meningsløshet, skyldfølelse eller anger, skriver forfatterne. Flere melder om opplevelser av personlig vekst, fellesskap og glede. Foto: Heiko Junge, NTB

Tirsdag 3. september skriver NRK at flere Afghanistan-veteraner har psykiske lidelser enn tidligere antatt. Artikkelen omtaler i likhet med andre medier en fersk studie som finner at rundt 15 prosent av veteranene i undersøkelsen har psykiske lidelser, hvorav 8,4 prosent lider av «problematisk sinne». Som forskere på veteraner, roser vi at dette får offentlig oppmerksomhet. Vi vil spesielt betone viktigheten av å løfte blikket over posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og kartlegge andre problemer og erfaringer. Samtidig føyer denne saken seg inn i en rekke medieoppslag som fremhever norske veteraners psykiske uhelse. Vi ønsker å problematisere og nyansere medias fremstilling av veteraner.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Vm

Når fornuft viker for fotball

Det er tilsynelatende bred enighet i Norge om at vi bør ha restriksjoner på salg og skjenking av alkohol. Likevel går utviklingen i motsatt retning. Antallet skjenkebevillinger og salgssteder øker, og de politiske prioriteringene som skulle verne om folkehelsen bygges ned. Det er nå kun tre timer igjen av døgnet der kommunene ikke kan vedta skjenking, mellom 03:00 og 06:00. Nå er også denne minimale fliken av beskyttelse utfordret. Ikke fordi ny forskning tilsier det, men fordi det er fotball-VM i sommer. Da Jonas Gahr Støre var helseminister, var han tydelig på at tidligere skjenkestopp har en klar virkning på voldsnivået i byene våre.

Cecilie Widnes
Epstein-dokumentene

Bistand uten mål og mening?

Regjeringen brukte i fjor nesten 60 milliarder på bistand. I det åpne bistandsregisteret til regjeringen er kun 21 av 1870 bistandsprosjekter i 2024 rapportert. Altså bare litt over en prosent! Dette er det norske folk sine penger. Et folk som hver dag opplever svikt i sykehus, skole, eldreomsorg, forsvar, politi, barnevern og så videre. Selvfølgelig skal vi hjelpe mennesker som har det vanskelig. Men da må vi også vite at hjelpen vi gir virker etter hensikten! Og hvordan i all verden skal vi vite det, når resultatene ikke oppgis? Det er slettes ikke rart at norske politikere med pengesekken åpen blir mottatt som konger og dronninger i utlandet. Spesielt i land hvor korrupsjon er regelen og ikke unntaket.

Jan Skogheim
Oljefondet

Grusom­hetens aksjer

I dag, 26. februar, legger Norges Bank Investment Management (NBIM) – på folkemunne kjent som Oljefondet – fram sin rapport om «ansvarlig forvaltning». På egne nettsider sier NBIM at ansvarlig forvaltning både skal gi høyest mulig avkastning og begrense skade på mennesker og miljø. Kjernen i problemet ligger her: Hvor mye risiko for overgrep er «akseptabel» når målet samtidig er størst mulig gevinst? Da Historikere for Palestina publiserte sin rapport i fjor, ble det tydelig at NBIM og Etikkrådet ikke hadde tatt dette alvorlig nok. Debatten førte til noen etikk-baserte nedsalg i porteføljen, men også til at de etiske retningslinjene ble satt til side i november 2025. Et nytt utvalg går nå gjennom hele det etiske rammeverket for Oljefondet. Finansministeren har samtidig sagt at han ønsker å beholde fondets store investeringer i amerikanske teknologiselskaper som Microsoft, Google, Amazon og Palantir.

Maja van der Velden, Mark Taylor og 1 andre